§ 5-3. Formkrav til en gyldig oppsigelse

Paragrafen stiller krav til hvordan en oppsigelse må gis for å være gyldig i formen. Oppsigelsen skal alltid være skriftlig. Kommer den fra arbeidsgiveren, skal den leveres personlig til arbeidstakeren, eller sendes rekommandert til den adressen arbeidstakeren har oppgitt; er arbeidstakeren om bord, skal den om mulig overleveres personlig der. Oppsigelsen regnes som gitt først når den faktisk har kommet frem til arbeidstakeren. Videre skal oppsigelsen inneholde en rekke opplysninger: blant annet om retten til å kreve forhandlinger og reise søksmål, om retten til å fortsette i stillingen mens en tvist pågår, om de aktuelle fristene, om eventuell fortrinnsrett dersom oppsigelsen skyldes forhold i virksomheten, og om hvem som er rett arbeidsgiver og saksøkt i en tvist. Ber arbeidstakeren om det, skal arbeidsgiveren også skriftlig oppgi hvilke forhold som ligger til grunn for oppsigelsen.

I praksis fungerer disse formkravene som en sikkerhetsventil for arbeidstakeren: uten riktig informasjon i oppsigelsesbrevet kan arbeidstakeren lett gå glipp av korte frister for å reagere. Formkravene tvinger dermed arbeidsgiveren til å være tydelig og fullstendig når arbeidsforholdet avsluttes.

Brytes formkravene, følger virkningene av det direkte av neste paragraf. Bestemmelsen henger også sammen med retten til fortrinnsrett til ny ansettelse, retten til å fortsette i stillingen under en tvist, og reglene om forhandlinger og søksmålsfrister. Disse siste to viser nettopp til de fristene som oppsigelsen etter denne paragrafen skal opplyse om.