§ 9-1. Kontrolltiltak

Paragrafen setter grenser for hvilke kontrolltiltak et rederi kan bruke overfor dem som har sitt arbeid om bord. Et tiltak er bare lovlig når det har en saklig begrunnelse i arbeidsforholdet, og når belastningen det påfører den ansatte ikke er uforholdsmessig stor sett opp mot formålet. Loven stiller altså to kumulative vilkår: tiltaket må være saklig begrunnet, og det må stå i et rimelig forhold til det rederiet ønsker å oppnå. Er ett av vilkårene ikke oppfylt, kan ikke tiltaket gjennomføres.

I praksis skal rederiet drøfte kontrolltiltak med de tillitsvalgte før tiltaket settes i verk. Dette gjelder både behovet for tiltaket, hvordan det skal utformes og gjennomføres, og eventuelle vesentlige endringer senere. Drøftingsplikten skal oppfylles så tidlig som mulig, slik at de tillitsvalgte får reell innflytelse før beslutningen tas, ikke bare informeres i etterkant. Når kontrolltiltaket innebærer behandling av personopplysninger om arbeidstakerne, kommer personopplysningsloven til anvendelse ved siden av skipsarbeidsloven, med mindre annen lovgivning fastsetter noe annet. Departementet kan også gi forskrifter som stiller nærmere krav til hvilken informasjon arbeidstakerne skal få om tiltakene, og til at rederiet jevnlig evaluerer om tiltakene fortsatt er nødvendige.

Paragrafen inngår i kapittel 9 om skipstjenesten, som også regulerer andre sider ved livet og arbeidet om bord. Nær paragrafen finner vi regler om retten til å ta med personlige eiendeler om bord (§ 9-2), skipsførerens plikter dersom det skjer alvorlige straffbare handlinger om bord (§ 9-3), retten til å gå i land i fritiden (§ 9-4), retten til å fratre i visse tilfeller (§ 9-5), krav om at sentrale bestemmelser skal være tilgjengelige om bord (§ 9-6), og retten til å klage til rederiet (§ 9-7). Kontrolltiltak må dermed forstås som én av flere ordninger som skal balansere rederiets styringsrett mot den enkeltes rettigheter om bord.