§ 5-42. Skatt på trygdeytelser og understøttelser

Paragrafen slår fast at stønader og andre utbetalinger fra trygde- og omsorgsordninger normalt er skattepliktig inntekt. Arbeidsavklaringspenger og uføretrygd er eksempler. Lista omfatter også overgangsstønad til enslige forsørgere, utdelinger fra legater og støtte til den som er konkurs. Mottar du slike penger, skal de altså regnes med i inntekten din, med mindre en annen regel gir unntak. Margnotatet bekrefter at dette er skattepliktig inntekt, og at også introduksjonsstønad hører til.

To av ytelsene i lista har egne vilkår i andre lover, og de forklarer hva slags penger det er snakk om. Overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-5 gis til en enslig mor eller far som midlertidig ikke kan forsørge seg fordi vedkommende har omsorg for barn. Stønaden kan som hovedregel gis fram til barnet er 14 måneder, og kan forlenges ved barnets sykdom eller særlig behov for tilsyn. Den som uten rimelig grunn har sagt opp en jobb de siste seks månedene før søknaden, får ikke stønad. Støtten til konkursskyldnere bygger på konkursloven § 106. Retten kan la skyldneren eller familien få et underholdsbidrag fra boets midler. Bidraget kan omgjøres hvis forholdene endrer seg eller det viser seg at det bygget på feil forutsetninger.

Regelen er en hovedregel med unntak. Hvilke ytelser som likevel er skattefrie, følger av § 5-43. Der står blant annet barnetrygd og kontantstøtte blant ytelsene som ikke regnes som inntekt. En trygdeytelse må derfor vurderes mot begge paragrafene.

Paragrafen hører til kapittel 5 om bruttoinntekter. Nabo § 5-40 gjelder etterlønn og etterpensjon etter dødsfall, § 5-41 gjelder livrente og § 5-50 gjelder tilfeldige gevinster. Tittelene på paragrafer som viser hit, sier noe om hvordan reglene brukes videre: § 6-31 dreier seg om hvilke inntekter det gis minstefradrag i, § 14-3 om når arbeidsinntekt skal tidfestes (regnes som opptjent) og § 2-3 om personer som ikke er bosatt her.