§ 6-30. Hva minstefradraget omfatter

Paragrafen forklarer hva minstefradraget dekker. Minstefradrag er et standardfradrag. Du slipper å dokumentere hver enkelt utgift og får i stedet et fradrag som regnes ut som en prosentandel av inntekten, se § 6-32. Det erstatter fradrag for kostnader til å tjene, holde ved like eller sikre arbeidsinntekt og de andre inntektene som § 6-31 nevner. Regelen gjelder både lønn, pensjon og de andre inntektsslagene i § 6-31. Har du hatt større faktiske kostnader enn standardfradraget, kan du kreve dem i stedet. Eksempel: en skattyter har lønnsinntekt og kan dokumentere høyere kostnader enn standardfradraget gir. Da er det de faktiske kostnadene som gjelder.

To fradrag står utenfor minstefradraget. Det ene er fradraget for opphold utenfor hjemmet etter § 6-13, det andre fagforeningskontingenten etter § 6-20. De behandles altså for seg. Fagforeningsfradraget gjelder kontingent til landsomfattende arbeidstakerorganisasjoner, og det har en øvre grense på 8 700 kroner. Ligger det en forsikringspremie inne i en kontingent som ikke gir fradrag, kommer likevel premiedelen inn under minstefradraget, hvis premien er fradragsberettiget.

Annet ledd tar med noen forsikringsposter fra § 6-47 første ledd e til g. Eksempler er premie til frivillig trygd og tvungne innskudd i vikarkasse. De hører dermed inn under standardfradraget og gis ikke som egne poster.

Paragrafen må leses sammen med § 6-31, som sier hvilke inntekter som gir minstefradrag, og § 6-32, som setter satsene. Lønn og noen trygdeytelser gir 46 prosent, pensjon 40 prosent, og Stortinget fastsetter en øvre grense. Kapittel 6 har også § 6-22 om bestikkelse, § 6-23 om utbyttekompensasjon, § 6-24 om skattefri aksjeinntekt og § 6-25 om forskning. De regulerer andre typer kostnader.