§ 2-37. Skatteavtaler og andre begrensninger for å unngå dobbeltbeskatning

Skatteloven·LOV-1999-03-26-14
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 2-37. Begrensning av skatteplikt for å unngå internasjonal dobbeltbeskatning

(1) Skatteplikt etter denne lov kan begrenses ved bestemmelse i avtale inngått i medhold av lov om adgang for Kongen til å inngå overenskomst med fremmede stater til forebyggelse av dobbeltbeskatning mv.
(2) Person som ikke er bosatt eller selskap m.v. som ikke er hjemmehørende i Norge, kan fritas for skatteplikt for skip ved fart på havn i Norge eller mellom norske havner. Fritaket forutsetter at person som er bosatt eller selskap m.v. som er hjemmehørende i Norge, er fritatt for skattlegging av tilsvarende virksomhet i vedkommende stat. Dersom vilkåret om gjensidighet ikke er oppfylt, kan departementet i forskrift bestemme at utenlandske personer, selskaper og innretninger skal svare skatt av formue i og/eller inntekt av virksomhet som nevnt. Tilsvarende gjelder for fly som trafikkerer norske lufthavner.
(3) Etter begjæring av vedkommende kommune kan departementet inngå avtale med annen stat om fordeling av beskatningen når en skattyter driver virksomhet som medfører skatteplikt for inntekt både her i riket og i utlandet.
(4) Innehar person eller selskap m.v. som er skattepliktig etter § 2-1 første ledd eller § 2-2 første ledd, minst 95 prosent av aksjekapitalen i utenlandsk selskap som eier fast eiendom eller anlegg med tilbehør i utlandet, og dobbeltbeskatning ikke er forebygd i skatteavtale, kan departementet samtykke i at skattyteren anses som eier av vedkommende eiendom eller anlegg med tilbehør og som deltaker i tilknyttet næringsdrift med så stor del som svarer til skattyterens andel av aksjekapitalen. Det samme gjelder når inntil ti slike skattytere til sammen innehar minst 95 prosent av aksjekapitalen i selskap som omhandlet i første punktum, og aksjene er ervervet i anledning av et interessefellesskap i vedkommende stat.
Kilde: Lovdata — Skatteloven § 2-37
Hva betyr dette?

Paragrafen omhandler hvordan norsk skatteplikt kan begrenses for å unngå at samme inntekt skattlegges to ganger. Skatteavtaler med andre stater er hovedverktøyet. De fire leddene gir ulike fritak og unntak.

Første ledd sier at skatteplikten kan begrenses av en avtale inngått etter en egen lov som gir Kongen adgang til å inngå slike avtaler med fremmede stater. Avtalen kan dermed snevre inn det som ellers ville vært skattepliktig.

Andre ledd gjelder skip og fly i trafikk til og mellom norske havner og lufthavner. En utenlandsk person eller et utenlandsk selskap kan fritas for skatt på skip som går på havn i Norge eller mellom norske havner, hvis nordmenn og norske selskaper får tilsvarende fritak i den andre staten. Dette kalles gjensidighet. Mangler den, kan departementet i forskrift bestemme at utlendinger skal skatte av formue og inntekt fra slik virksomhet. Det samme gjelder fly som trafikkerer norske lufthavner.

Tredje ledd lar departementet, etter begjæring fra kommunen, avtale med en annen stat hvordan beskatningen skal fordeles når en skattyter driver virksomhet som utløser skatteplikt både i Norge og utlandet.

Fjerde ledd gjelder norske skattytere med minst 95 prosent av aksjekapitalen i et utenlandsk selskap som eier fast eiendom eller anlegg i utlandet, når skatteavtale ikke hindrer dobbeltbeskatning. Departementet kan da godkjenne at skattyteren regnes som eier av eiendommen og som deltaker i næringsdriften, i samme grad som aksjeandelen. Det samme gjelder inntil ti skattytere som sammen eier minst 95 prosent, når aksjene er ervervet på grunn av et interessefellesskap i den andre staten.

§ 2-1 og § 2-2 avgjør hvem som er skattepliktig til Norge, og § 2-37 begrenser skatteplikten. Paragrafen vises også til fra reglene om fordeling av gjeldsfradrag og andre fradrag mellom Norge og utlandet (§ 4-31 og § 6-91) og fra § 16-28 om inntektsføring av tidligere inntektsfradrag.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i skatteloven →
Gratis vurdering av din sak