§ 4-31. Gjeldsfradrag når formue ligger i utlandet

Skatteloven·LOV-1999-03-26-14

Kort oppsummert

Gjeldsfradraget avkortes når formue i utlandet er unntatt norsk skatt etter skatteavtale.
Regnskapspliktige bruker bokførte verdier, andre bruker verdiene ved skattefastsettingen.
Bolig i annen EØS-stat med unntaksmetode reduserer ikke fradraget, med mindre gjelden kreves fratrukket der.
Begrenset skattepliktige får bare fradrag for gjeld knyttet til virksomhet som skattlegges her.

Lovteksten ordrett

§ 4-31. Fordeling av gjeldsfradrag mellom Norge og utlandet

(1) Når skattyter som nevnt i § 2-1 og § 2-2 har fast eiendom, eller utøver eller deltar i virksomhet i utlandet, og formue i slik fast eiendom eller virksomhet er unntatt fra skattlegging i Norge etter overenskomst med fremmed stat, skal skattyters fradrag for gjeld begrenses etter reglene i annet til fjerde ledd. For personlig skattyter som har alminnelig skatteplikt til Norge etter § 2-1, skal fradrag for gjeld ikke reduseres som følge av at skattyter eier bolig eller fritidsbolig i annen EØS-stat der skatteavtalen mellom Norge og den annen stat bygger på unntaksmetoden for unngåelse av dobbeltbeskatning. Når skattyter har krav på og helt eller delvis krever fradrag for gjelden i den annen EØS-stat, avkortes gjeldsfradraget i Norge tilsvarende, likevel begrenset oppad til en andel som svarer til forholdet mellom samlet verdi av skattyters faste eiendom og eiendeler som nevnt i første punktum, og verdien av skattyters samlede eiendeler.

(2) Regnskapspliktig skattyter gis ikke fradrag for gjeld som svarer til forholdet mellom verdien av fast eiendom og eiendeler i virksomhet som nevnt i første ledd og verdien av skattyters samlede eiendeler, basert på bokført verdi i regnskap oppgjort i samsvar med regnskapsloven. Ved fordeling av gjeld etter forrige punktum, skal eiendom som nevnt i første ledd annet punktum bare tas med i verdien av skattyters samlede eiendeler. For skattyter som er finansforetak etter finansforetaksloven § 1-3 første ledd, gis ikke fradrag for gjeld som etter overenskomst med fremmed stat skal tilordnes fast eiendom og virksomhet i utlandet, som nevnt i første ledd.

(3) Andre skattytere enn nevnt i annet ledd gis ikke fradrag for gjeld som svarer til forholdet mellom verdien av fast eiendom og eiendeler i virksomhet som nevnt i første ledd og verdien av skattyters samlede eiendeler, basert på verdien ved skattefastsettingen. Ved fordeling av gjeld etter forrige punktum, skal eiendom som nevnt i første ledd annet punktum bare tas med i verdien av skattyters samlede eiendeler.

(4) Når § 2-37 fjerde ledd anvendes, tas ved beregningen i betraktning den delen av det utenlandske selskapets gjeld som etter forholdsmessig beregning faller på verdien av vedkommende eiendom eller anlegg m.v., i den utstrekning skattyteren regnes som eier av disse.

(5) Skattyter som er skattepliktig etter § 2-3, gis fradrag bare for gjeld stiftet til fremme av virksomhet som det skal svares skatt av her i riket. Utenlandsk forsikringsselskap som får formuen fastsatt etter § 4-18, gis ikke fradrag for gjeld.

(6) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av reglene i første til tredje ledd.

Kilde: Lovdata — Skatteloven § 4-31

Hva betyr dette?

Paragrafen fordeler gjeldsfradraget mellom Norge og utlandet. Første ledd gjelder skattytere som er skattepliktige etter § 2-1 (bosatte personer) eller § 2-2 (selskap hjemmehørende i riket), og som eier fast eiendom eller driver virksomhet i utlandet, der formuen er unntatt norsk skatt ved en skatteavtale. Gjeldsfradraget avkortes da etter reglene i annet til fjerde ledd.

Personlige skattytere med bolig eller fritidsbolig i en annen EØS-stat har en særregel. Er skatteavtalen bygd på unntaksmetoden mot dobbeltbeskatning, reduseres ikke fradraget for gjeld av den grunn. Krever du likevel fradrag for gjelden i den andre EØS-staten, avkortes fradraget i Norge tilsvarende, begrenset til den andelen som fast eiendom og slike eiendeler utgjør av samlede eiendeler.

Annet ledd gjelder regnskapspliktige. De får ikke fradrag for den delen av gjelden som svarer til utenlandseiendelenes andel av samlede eiendeler, regnet etter bokførte verdier. For finansforetak, som etter finansforetaksloven § 1-3 blant annet omfatter banker, kredittforetak og forsikringsforetak, gis ikke fradrag for gjeld som etter skatteavtalen hører til utenlandsk eiendom og virksomhet. Tredje ledd har samme prinsipp for andre skattytere, men bygger på verdiene ved skattefastsettingen.

Fjerde ledd bygger på § 2-37 fjerde ledd, der departementet kan la en skattyter med minst 95 prosent av aksjene i et utenlandsk selskap anses som eier av selskapets eiendom i utlandet. Da regnes også en forholdsmessig del av selskapets gjeld med. Femte ledd gjelder de som er skattepliktige etter § 2-3, altså personer og selskap uten bosted eller hjemsted i Norge: de får bare fradrag for gjeld som er stiftet for virksomhet som skattlegges her. Utenlandsk forsikringsselskap med formue fastsatt etter § 4-18 (ti ganger årsinntekten) får ikke gjeldsfradrag. Sjette ledd gir departementet forskriftshjemmel.

§ 6-40 om gjeldsrenter og § 6-91 om fordeling av fradrag mellom Norge og utlandet viser til denne paragrafen. § 4-30 er den innenlandske parallellen, der gjeld fordeles mellom kommuner.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i skatteloven →