§ 15-4. Personfradrag i alminnelig inntekt

Skatteloven·LOV-1999-03-26-14
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 15-4. Personfradrag i alminnelig inntekt

(1) Personlig skattyter skal ha personfradrag i alminnelig inntekt. Stortinget fastsetter personfradrag i klasse 1 for det enkelte inntektsår.
(2) Er en av ektefellene avgått ved døden i inntektsåret, og ektefellens inntekt skattlegges særskilt etter § 2-11 første og annet ledd, gis personfradrag i avdødes inntekt. Det samme gjelder når arving som har overtatt boet uskiftet, krever sin og avdødes inntekt skattlagt særskilt. Dødsbo skal for det inntektsåret dødsfallet fant sted, ha samme personfradrag som avdøde ville ha hatt i live. Hvis gjenlevende ektefelle er eller sannsynligvis vil bli skattlagt særskilt, skal boet ha personfradrag. Boet skal ikke ha personfradrag for de etterfølgende inntektsårene. Reglene om ektefeller i dette ledd gjelder tilsvarende for gjenlevende samboer som overtar boet uskiftet i medhold av lov om arv og dødsboskifte § 32.
(3) Reglene om ektefeller i denne paragraf gjelder tilsvarende for samboere som omfattes av § 2-16.
(4) Personfradrag gis bare når skattyteren enten
  1. er bosatt i riket,
  2. har begrenset skatteplikt for arbeid utført i riket etter § 2-3 første ledd bokstav d og annet ledd, eller
  3. er skattepliktig for arbeidsinntekt etter § 2-3 første ledd bokstav h, k, l, m eller n.
(5) Har skattyteren vært bosatt i riket bare en del av året, reduseres personfradraget slik at det gis personfradrag svarende til det antall hele eller påbegynte måneder skattyteren har vært bosatt i riket. Tilsvarende gjelder for person som har begrenset skatteplikt for arbeid utført i riket etter § 2-3 første ledd d og annet ledd ved opphold i riket en del av året, og for utenlandsk arbeidstaker som er skattepliktig etter § 2-3 første ledd bokstav h, k, l, m eller n, bare en del av året.
(6) Personer og boer som ikke har krav på personfradrag, skal settes i skatteklasse 0.
Kilde: Lovdata — Skatteloven § 15-4
Hva betyr dette?

Personfradraget er et fradrag som gis til personlige skattytere når alminnelig inntekt skal regnes ut. Størrelsen står ikke i loven; Stortinget bestemmer beløpet for hvert inntektsår. Loven nevner klasse 1, og personer og boer uten krav på fradrag settes i skatteklasse 0.

Fradraget forutsetter tilknytning til Norge. Du får det hvis du er bosatt her. Du kan også få det med begrenset skatteplikt (skatteplikt bare for visse inntekter) for arbeid utført i Norge, eller når arbeidsinntekten din er skattepliktig i Norge etter en av de bokstavene i § 2-3 som leddet nevner. Bare ett av alternativene må være oppfylt.

Har du bare vært bosatt i Norge deler av året, blir fradraget mindre. Det regnes ut etter antall måneder, og påbegynt måned teller som hel. Samme prinsipp gjelder for den som bare har hatt begrenset skatteplikt for arbeid i Norge en del av året, og for utenlandske arbeidstakere som bare deler av året er skattepliktige etter bokstavene i § 2-3.

Dødsfall og samboerskap har egne regler. Dør en ektefelle i inntektsåret, og inntekten skattlegges særskilt etter § 2-11, gis den avdøde personfradrag. Særskilt skattlegging betyr at ektefellenes inntekter regnes hver for seg; § 2-11 gjør dette til hovedregelen for ektefeller. Dødsboet får samme fradrag for dødsåret, men ikke for årene etter. Reglene om ektefeller gjelder tilsvarende for samboere som omfattes av § 2-16, altså samboere der den ene er pensjonist med meldeplikt.

Naboparagrafene i kapittel 15 gjelder satser: § 15-1 for statsskatt, § 15-2 og § 15-3 for kommune og fylkeskommune. Bosatte i Finnmark og Nord-Troms som får personfradrag etter denne paragrafen, får også et særskilt fradrag etter § 15-5. Paragrafene 6-90, om fordeling av fradrag mellom kommuner, og 17-10, om begrensning av kildeskatt på pensjon og uføretrygd, viser til denne paragrafen.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i skatteloven →
Gratis vurdering av din sak