§ 15-5. Særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms

Skatteloven·LOV-1999-03-26-14

Kort oppsummert

Ekstra fradrag i alminnelig inntekt for bosatte i Finnmark og deler av Nord-Troms.
Fradraget forutsetter personfradrag og gis ikke til barn under 17 år.
Beløpet er 45 000 kroner og virker ikke på trygdeavgift og trinnskatt.
Staten bærer kostnaden ved fradraget.

Lovteksten ordrett

§ 15-5. Særskilt fradrag i alminnelig inntekt i Finnmark og Nord-Troms

(1) Personlig skattyter som etter § 3-1 er skattemessig bosatt i en kommune i Finnmark fylke eller kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, og som får fastsatt personfradrag etter § 15-4, skal ha et særskilt fradrag i alminnelig inntekt. Fradrag gis likevel ikke til barn som ikke er fylt 17 år ved utløpet av inntektsåret.

(2) Fradraget gis ved skatteberegningen med 45 000 kroner, men får ikke virkning ved beregning av trygdeavgift og trinnskatt.

(3) Fradraget skal ikke påvirke alminnelig inntekt fastsatt etter skattelovgivningens øvrige bestemmelser.

(4) Ved beregningen av skatter får reglene om personfradrag tilsvarende anvendelse for fradrag etter denne paragraf, jf. likevel skattebetalingsloven § 8-2 annet ledd.

(5) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf, og kan gi særlige regler for grupper av skattytere.

Kilde: Lovdata — Skatteloven § 15-5

Hva betyr dette?

Paragrafen gir personer som er skattemessig bosatt i Finnmark eller i visse kommuner i Nord-Troms (for eksempel Karlsøy og Lyngen) et ekstra fradrag i alminnelig inntekt. Vilkåret er at du også får personfradrag etter § 15-4. Barn som ikke er fylt 17 år ved utgangen av inntektsåret, får ikke fradraget.

Fradraget er et fast beløp på 45 000 kroner i skatteberegningen. Trygdeavgiften og trinnskatten regnes ut uten dette fradraget. Alminnelig inntekt slik den er fastsatt etter resten av skattereglene endres ikke av fradraget.

Reglene om personfradrag gjelder tilsvarende for dette fradraget når skatten beregnes, med et forbehold for skattebetalingsloven § 8-2 annet ledd. Den bestemmelsen sier at inntektsfradraget etter § 15-5 bare skal belastes staten. Det er altså staten som bærer kostnaden ved fradraget i fordelingen av skatteinntektene.

Om du er skattemessig bosatt i området, avgjøres etter § 3-1. Utgangspunktet der er stillingen 1. januar i inntektsåret. Hjemmet er avgjørende, og bor du sammen med ektefelle eller barn, regnes hjemmet der de bor. Opphold andre steder på grunn av arbeid flytter ikke uten videre bostedet.

Fradraget bygger på personfradraget i § 15-4 og forutsetter at du får dette. Nabobestemmelsene § 15-1 til § 15-3 handler om satsene for statlig, kommunal og fylkeskommunal skatt, mens § 15-5 gjelder et særskilt fradrag. Departementet kan gi forskrift om gjennomføringen og gi særlige regler for grupper av skattytere. Eksempel: En skattyter som er bosatt i Finnmark og har rett til personfradrag, får det særskilte fradraget. En skattyter under 17 år ved utgangen av inntektsåret får det ikke, selv om vedkommende er bosatt i Finnmark.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i skatteloven →