§ 15-3. Kommunale skattevedtak: frist og forskudd

Skatteloven·LOV-1999-03-26-14

Kort oppsummert

Kommunestyrer og fylkesting vedtar selv satsene, innenfor Stortingets tak.
Vedtaket må være gjort innen 1. november året før inntektsåret.
Uteblir vedtaket, gjelder fjorårets satser for forskuddet.
Satsene brukes også ved fastsettingen, men kan endres innen utgangen av april med godkjenning fra statsforvalteren.

Lovteksten ordrett

§ 15-3. Kommunale og fylkeskommunale skattevedtak

(1) Kommunestyrer og fylkesting skal i forbindelse med budsjettet vedta satser for inntektsskatt til kommune og fylkeskommune. Disse satsene skal gjelde ved utskriving av forskuddstrekk og forskuddsskatt for personlige skattytere for det kommende inntektsåret for skattytere som plikter å betale forskudd på skatt etter skattebetalingsloven kapitlene 4 til 6. Vedtak må gjøres senest 1. november i året før inntektsåret. Departementet kan i forskrift forlenge denne fristen og gi nærmere regler om gjennomføringen av fristforlengelsen.

(2) Er vedtak etter første ledd ikke gjort innen den fastsatte fristen, skal foregående års vedtak gjelde ved utskrivning av forskudd på skatt.

(3) De skattesatsene som gjelder ved utskrivning av forskudd på skatt, skal gjelde også ved skattefastsettingen. Kommunestyre og fylkesting kan likevel innen utgangen av april måned i året etter inntektsåret vedta andre skattesatser som skal gjelde ved skattefastsettingen. Vedtaket må godkjennes av statsforvalteren for å bli gyldig.

Kilde: Lovdata — Skatteloven § 15-3

Hva betyr dette?

Paragrafen handler om hvordan kommuner og fylkeskommuner bestemmer hvilken sats de tar i inntektsskatt. Stortinget setter taket (§ 15-2), men det er kommunestyrer og fylkesting som vedtar den satsen som faktisk brukes. Vedtaket fattes sammen med budsjettet, og det må ligge klart innen 1. november året før inntektsåret. Departementet kan i forskrift utsette fristen og gi regler om hvordan utsettelsen skal gjennomføres.

Satsene brukes til forskuddet, altså forskuddstrekket og forskuddsskatten som personlige skattytere betaler underveis i inntektsåret. De gjelder for dem som har plikt til å betale forskudd etter skattebetalingsloven.

Hvis kommunen eller fylkeskommunen ikke rekker fristen, blir det ikke uten sats. Da videreføres fjorårets vedtak når forskudd skrives ut. Fristbrudd stanser altså ikke utskrivingen av forskudd.

Satsene fra forskuddet gjelder som hovedregel også når skatten fastsettes til slutt. Kommunestyret og fylkestinget kan likevel vedta andre satser for selve fastsettingen, men bare innen utgangen av april i året etter inntektsåret. Et slikt vedtak er ikke gyldig før statsforvalteren har godkjent det. Dermed kan en kommune rette opp satsene i ettertid, men ikke uten kontroll utenfra.

Eksempel: Et kommunestyre glemmer å vedta sats før fristen. Forskuddet for det kommende året regnes da med satsen fra året før. Kommunen kan senere vedta en annen sats for selve fastsettingen, men det krever godkjenning fra statsforvalteren.

Paragrafen hører sammen med § 15-1 om statsskatt og § 15-2 om Stortingets tak for kommunal og fylkeskommunal skatt. Ved siden av satsene får personlige skattytere personfradrag etter § 15-4. I Finnmark og Nord-Troms kommer et særskilt fradrag etter § 15-5. Paragraf 5-30, om fordel vunnet ved virksomhet, viser til denne paragrafen.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i skatteloven →