§ 2-9. Skattenemndenes uavhengige stilling

Paragrafen sikrer at klagenemndene kan avgjøre saker uten styring ovenfra. Verken departementet, Skattedirektoratet, skattekontoret eller Oljeskattekontoret kan gi pålegg til Skatteklagenemnda, nemnda for Svalbard eller Klagenemnda for petroleumsskatt. Forbudet gjelder både generelle føringer og instrukser i en enkelt sak. Sekretariatet for Skatteklagenemnda har samme vern mot instruks fra departementet, Skattedirektoratet og skattekontoret.

Andre ledd gjelder vedtak som nemndene har truffet. De samme organene kan ikke endre slike vedtak. Det er likevel et unntak for endringer av skattefastsettingen etter § 12-1 tredje ledd. Den bestemmelsen handler om at skattemyndighetene skal ta opp fastsettingen til endring når utfallet av et søksmål (en rettssak) krever det, og om endring når skattelovgivningen selv krever det på grunn av senere hendelser eller en avtale som hindrer dobbeltbeskatning.

Sammenhengen med § 12-1 er slik: Første ledd der lar skattemyndighetene etter § 2-7 endre en fastsetting som er uriktig. Nemndenes vedtak er vernet mot endring fra disse organene, bortsett fra tilfellene i § 12-1 tredje ledd.

Nabobestemmelsene utfyller bildet. § 2-8 sier hvem som oppnevner medlemmene, § 2-10 hvem som er utelukket, og § 2-11 at ingen kan sitte i flere nemnder samtidig. Etter § 2-12 kan skattemyndighetene bruke engasjert sakkyndig, som kan få adgang til å møte i nemnd.

Kapittelet fordeler ellers myndigheten mellom organene: skattekontoret og Skattedirektoratet har ansvar for særavgifter (§ 2-5) og motorkjøretøyavgifter (§ 2-6), mens § 2-13 åpner for at andre organer kan få myndighet ved forskrift.

Eksempel: En skattyter har fått medhold i Skatteklagenemnda. Skattekontoret er uenig i utfallet. Kontoret kan da ikke pålegge nemnda å endre seg og kan heller ikke selv endre nemndas vedtak, med mindre unntaket i § 12-1 tredje ledd passer.