Hvem avgjør klagen hvis Skatteetaten ikke gir meg medhold?
Klager på skattevedtak som Skatteetaten ikke gir deg medhold i, avgjøres som hovedregel av Skatteklagenemnda. Det gjelder blant annet klager på fastsetting av formues- og inntektsskatt. I saker om mindre beløp kan Skattedirektoratet være klageinstans, hvis departementet har bestemt det i forskrift. Hvilken klageinstans som gjelder i din sak, skal stå i meldingen om vedtaket.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem avgjør klagen når Skatteetaten ikke gir deg medhold?
Du sender klagen til Skatteetaten, fordi klagen skal sendes til organet som traff vedtaket (skatteforvaltningsloven § 13-5). Skatteetaten får først en sjanse til å ta stilling til den. Finner den klagen begrunnet, kan den selv endre vedtaket (§ 13-6). Gjør den ikke det, sendes sakens dokumenter videre til klageinstansen så snart saken er tilrettelagt.
Det er altså to ledd. Underinstansen er den som traff vedtaket. Klageinstansen er den som avgjør hvis underinstansen ikke endrer vedtaket selv. Du slipper å sende noe til klageinstansen selv. Skatteetaten kan legge ved en egen uttalelse, og du skal få se utkastet til den.
Når klageinstansen tar klagen under behandling, kan den prøve alle sider av saken og ta hensyn til nye omstendigheter (§ 13-7). Den kan også ta opp forhold du ikke har nevnt. Klageinstansen kan treffe et nytt vedtak selv, eller den kan oppheve vedtaket og sende saken tilbake til Skatteetaten for helt eller delvis ny behandling. Er vilkårene for å behandle klagen ikke til stede, for eksempel fordi fristen er oversittet uten god grunn, avvises den.
Hvem klageinstansen er, følger av § 13-3. Hovedregelen i første ledd er at klageinstansen er det organet som er nærmest overordnet det organet som traff enkeltvedtaket. Så kommer en rekke særregler.
Skatteklagenemnda avgjør de fleste vanlige skattesakene
Skatteklagenemnda er klageinstans ved klage på vedtak om fastsetting av formues- og inntektsskatt, merverdiavgift, arbeidsgiveravgift og noen andre skatter (§ 13-3 annet ledd). For en vanlig privatperson som klager på skatteoppgjøret, er det Skatteklagenemnda som avgjør hvis Skatteetaten ikke gir medhold.
Nemnda er uavhengig. Verken departementet, Skattedirektoratet eller skattekontoret kan instruere den, verken generelt eller i enkeltsaker, og de kan heller ikke endre nemndas vedtak (§ 2-9). Saker som skal avgjøres av nemnda, forberedes av et eget sekretariat.
Det er sekretariatet som forbereder saken for nemnda. Du kan få sendt utkast til innstilling til vedtak, og du kan kommentere det før nemnda treffer vedtak (§ 13-6 femte ledd). Les mer om hvor sterk vekt tidligere vedtak har, i artikkelen om presedens fra Skatteklagenemnda.
Når Skattedirektoratet er klageinstans, og når andre organer er det
Loven åpner for at departementet kan gi forskrift om at Skattedirektoratet gjøres til klageinstans ved klager om fastsetting av formues- og inntektsskatt, merverdiavgift og arbeidsgiveravgift når klagen gjelder mindre beløp (§ 13-3 annet ledd). Om en slik forskrift gjelder i din sak og hvilken beløpsgrense den har, må du lese i meldingen om vedtaket. Der skal Skatteetaten opplyse om klageinstans.
For andre vedtak enn fastsetting gjelder hovedregelen: klageinstansen er det organet som er nærmest overordnet. Skatteklagenemnda skal for eksempel ikke være klageinstans ved vedtak om liten skatteevne etter skatteloven § 17-4.
Det finnes også egne nemnder for særlige saker. Skatteklagenemnda for Svalbard er klageinstans for skatt etter svalbardskatteloven, og Klagenemnda for petroleumsskatt for visse petroleumsskatter. De fleste privatpersoner møter ikke disse.
Når avgjørelsen er tatt
Klageinstansens vedtak i klagesak kan ikke påklages videre (§ 13-1 annet ledd). Unntaket er når klageinstansen avviser klagen. Da kan avvisningen likevel påklages, med noen unntak, blant annet når klagen er avvist av en klagenemnd.
Det betyr ikke at du er uten muligheter. Nemndsvedtak kan prøves for domstolene. Klagenemnda kan også endre sin egen skattefastsetting når det foreligger nye omstendigheter og tungtveiende hensyn tilsier at saken tas opp. Det må skje innenfor fristen i § 12-6 første ledd, eller innen seks måneder etter at vedtaket ble sendt til deg (§ 13-9). Nemnda kan også endre fastsettingen etter en uttalelse fra Sivilombudet i din sak.
Får du medhold, kan du ha krav på dekning av vesentlige kostnader som var nødvendige for å få endret vedtaket (§ 5-9). Avgjørelsen om dette tas av skattekontoret når det er nemnda som har truffet endringsvedtaket. Kravet må settes fram innen seks uker etter at du fikk melding om endringen.
Hanna klager på skatten for hytteutleie
Hanna Moen leide ut hytta si en del av 2023 og fikk et endringsvedtak der Skatteetaten la til 54 000 kroner i leieinntekt. Hun klaget innen seks uker og sendte klagen til Skatteetaten, siden de hadde truffet vedtaket. Skatteetaten behandlet klagen på nytt, men mente fortsatt at inntekten skulle med, og sendte saken til Skatteklagenemnda.
Hanna fikk utkast til innstilling fra sekretariatet og skrev en kommentar med utleiekontrakten og en oversikt over utgifter. Nemnda gjorde et nytt vedtak. Siden hun hadde klaget over et vanlig inntektsskattevedtak, var det nemnda som var klageinstans. Hadde det vært snakk om mindre beløp og en gjeldende forskrift, kunne det vært Skattedirektoratet.
Kort oppsummert
- Klagen sendes først til Skatteetaten, som kan endre vedtaket selv hvis den finner klagen begrunnet.
- Gir Skatteetaten ikke medhold, sendes saken til klageinstansen.
- Klageinstans er som hovedregel Skatteklagenemnda for fastsetting av formues- og inntektsskatt, og Skattedirektoratet kan være det for mindre beløp hvis forskrift bestemmer det.
- Klageinstansens vedtak kan ikke påklages videre, men kan prøves for domstolene.
- Hvem som avgjør klagen skal stå i meldingen om vedtaket.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.