§ 507. Boreplattformer og flyttbare innretninger regnes som skip
- Flyttbare innretninger som ikke er skip, regnes som norske når de har norsk eier etter § 4 og ikke er registrert i et annet land.
- Eieren skal melde innretningen til skipsregisteret, men departementet kan gjøre unntak.
- Innretningene regnes som skip for flere kapitler, med særregler om ledelse, ansvarsgrenser og sjøpanterett.
- Bareboatregistrering i utlandet eller Norge kan endre om plattformen regnes som norsk.
§ 507. Boreplattformer og liknende flyttbare innretninger
- Det som er bestemt om skipsføreren og den øverste styrmann gjelder tilsvarende for den som har den øverste myndighet om bord på innretningen, og for dennes faste stedfortreder.
- Sjøpanterett etter § 51 tilkommer ikke krav på erstatning for forurensningsskader oppstått i forbindelse med virksomhet som nevnt i paragrafen her.
- Reglene i § 45 gjelder ikke.
- Det kan foretas undersøkelser etter reglene i kapittel 18 avsnitt II dersom det ikke er truffet annen bestemmelse om undersøkelser i lov eller i medhold av lov.
Boreplattformer er vanligvis ikke skip, men sjøloven behandler dem i stor grad som skip. Første ledd avgjør når en flyttbar innretning regnes som norsk. Den må brukes til å lete etter, utvinne, lagre eller frakte undersjøiske naturforekomster, eller til hjelp for slik virksomhet. I tillegg må den være eid av en person eller et selskap som er nevnt i § 4 første ledd, og ikke være ført inn i et annet lands register. § 4 nevner blant annet norske statsborgere og selskaper som er registrert i Norge.
Eieren må melde innretningen til skipsregisteret etter § 12, som har en frist på 30 dager for registreringspliktige skip. Fristen gjelder så langt den passer. Departementet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra registreringsplikten. Også § 5 om flagg og nasjonalitetsbevis, § 7 om navn, § 8 om hjemsted og § 9 om kjenningssignal og merking gjelder tilsvarende så langt det passer.
Andre ledd er kjernen. Innretningene regnes som skip, og driften som rederivirksomhet, i forhold til flere kapitler i sjøloven, blant annet kapittel 2 om registrering. Det er noen særregler. Den som har øverste myndighet om bord, har skipsførerens stilling, og den faste stedfortrederen har styrmannens. Ansvarsgrensene er faste uansett størrelse: 36 millioner SDR etter § 175 nr. 2 og 60 millioner SDR etter § 175 nr. 3 og § 175a. SDR er definert i § 505. Sjøpanterett etter § 51 kan ikke bygge på krav om erstatning for forurensning i slik virksomhet. § 45 om tilbehør gjelder ikke, og undersøkelser etter kapittel 18 avsnitt II kan gjøres hvis ikke noe annet er bestemt.
Tredje og fjerde ledd gjelder plattformer som leies ut eller inn uten mannskap (bareboat). En norsk plattform som er bareboatregistrert i en annen stat etter § 40 b, regnes ikke som norsk så lenge det varer. Omvendt regnes en plattform som er registrert i utlandet, som norsk hvis den er bareboatregistrert i Norge etter § 40. Ordningen tilsvarer den § 4 har for boreskip. Paragrafen om oljesølansvar med globalbegrensning, § 208, viser hit.