§ 4. Når regnes boreplattformer og små skip som norske

Sjøloven·LOV-1994-06-24-39
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 4. Særregler for visse skip

Skip utstyrt for å brukes stasjonært til boring etter eller utnytting av undersjøiske naturforekomster, anses som norsk når det ikke er innført i et annet lands skipsregister, og det eies av:
  1. norsk statsborger;
  2. partsrederi eller annet selskap hvor medlemmene hefter ubegrenset for selskapets forpliktelser, dersom norske statsborgere er medeiere for minst 6/10;
  3. andre selskaper, dersom selskapet er registrert i Norge.

I de tilfeller som er nevnt i nr. 1 og 2, gjelder § 1 annet til femte ledd og § 2 og § 3 tilsvarende.

Når et skips bruttotonnasje ikke er over 1.000 tonnasjeenheter/registertonn og skipet hovedsakelig brukes i eierens bedrift i Norge, anses skipet som norsk, dersom eierens bedrift har sitt sete og hovedkontor i Norge og skipsfart ikke inngår som selvstendig ledd i bedriftens virksomhet. Som skipsfart regnes også bergings-, slepings- og bukservirksomhet samt fiske og fangst.
Et skip som anses som norsk etter første ledd, anses likevel ikke som norsk så lenge det i henhold til § 40 b er bareboatregistrert i en annen stat.
Et skip som er innført i et annet lands skipsregister, anses likevel som norsk hvis det er bareboatregistrert i norsk skipsregister i henhold til § 40.
Kilde: Lovdata — Sjøloven § 4
Hva betyr dette?

Paragrafen er et tillegg til § 1 om når et skip regnes som norsk. § 1 ser på hvem som eier skipet, blant annet at norske statsborgere eier minst 6/10. § 4 gir egne vilkår for to grupper skip og regulerer samspillet med bareboatregistrering (midlertidig registrering av et utleid skip i et annet lands register).

Første ledd gjelder skip som er utstyrt for å brukes fast på ett sted til boring eller utvinning under havbunnen. De regnes som norske når de ikke er innført i et annet lands register og eies av en norsk statsborger, av et partsrederi eller annet selskap med ubegrenset ansvar der nordmenn eier minst 6/10, eller av et annet selskap som er registrert i Norge. For selskap utenom partsrederiet er kravet altså enklere enn i § 1: registrering i Norge holder, uten krav om styre, bosted og kapitalandeler. Det betyr blant annet at et dødsbo kan beholde skipets norske nasjonalitet under skifte (§ 2), og at eieren må oppnevne en representant i visse tilfeller (§ 3).

Andre ledd gjelder små skip med bruttotonnasje på høyst 1000 som hovedsakelig brukes i eierens egen bedrift i Norge. Skipet regnes som norsk hvis bedriften har sete og hovedkontor i Norge, og skipsfart ikke er en selvstendig del av virksomheten. Skipsfart omfatter også berging, slep, buksering, fiske og fangst. En bedrift som driver slik virksomhet, kan dermed ikke bruke denne regelen.

Tredje og fjerde ledd knytter paragrafen til bareboatregistrering. Et skip som er norsk etter første ledd, regnes ikke som norsk så lenge det er bareboatregistrert i en annen stat etter § 40 b. Etter § 40 b har et slikt skip rett til midlertidig å føre et annet lands flagg og skal ikke ha norsk nasjonalitetsbevis. Motsatt regnes et skip som er innført i et annet lands register, som norsk hvis det er bareboatregistrert i det norske registeret etter § 40. Slike skip er underlagt norsk jurisdiksjon og skal føre norsk flagg.

Nabobestemmelsene beskriver følgene av å være norsk. Norsk skip har rett til å føre norsk flagg (§ 5). Skip som føres inn i registeret, må ha navn (§ 7) og hjemsted (§ 8). Kongen gir regler om kjenningssignal og merking (§ 9).

Eksempel: Et selskap som er registrert i Norge, eier en innretning utstyrt for å stå fast ved utvinning under havbunnen. Innretningen er ikke innført i noe annet lands register. Da regnes den som norsk etter første ledd.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i sjøloven →
Gratis vurdering av din sak