§ 5. Norsk flagg og nasjonalitetsbevis for skip

Sjøloven·LOV-1994-06-24-39
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 5. Flaggføring. Nasjonalitetsbevis

Norsk skip har rett til å føre norsk flagg. Kongen gir nærmere forskrifter om flaggføring og eventuelt om adgang for andre skip til å føre norsk flagg.
Norsk skip som er registreringspliktig etter § 11 annet ledd, bareboatregistrert etter § 40 eller går i utenriks fart, skal være forsynt med norsk nasjonalitetsbevis. Kongen kan gi forskrifter om å frita skip som ikke er registreringspliktige, for å ha nasjonalitetsbevis. Eier av norsk skip kan i ethvert tilfelle forlange utstedt nasjonalitetsbevis for skipet. Skal nasjonalitetsbevis utstedes for skip som ikke er registreringspliktig, må skipet innføres i skipsregisteret, jf § 11 tredje ledd.
Nasjonalitetsbevis utstedes av den myndighet som har innført skipet i skipsregisteret. Midlertidig nasjonalitetsbevis kan i særlige tilfelle utstedes av Sjøfartsdirektoratet. Er skipet i utlandet, kan beviset utstedes av vedkommende norske utenrikstjenesteansatt som har fått fullmakt av Sjøfartsdirektoratet. Kongen kan gi regler om at denne kan utstede bevis uten fullmakt hvis det haster.
Kongen gir nærmere forskrifter om nasjonalitetsbevis og deres innhold, om rettelse i eller ombytting av bevis og om tilbakelevering.
Reglene om nasjonalitetsbevis gjelder ikke skip med største lengde under 10 meter.
Kilde: Lovdata — Sjøloven § 5
Hva betyr dette?

Paragrafen handler om to ting som hører tett sammen: retten til å bruke norsk flagg og beviset på at skipet er norsk, kalt nasjonalitetsbevis. Et skip med norsk nasjonalitet kan føre norsk flagg. Nærmere regler om flaggføring gir Kongen i forskrift, også om når skip som ikke er norske i lovens forstand, kan få lov til å føre flagget.

Nasjonalitetsbeviset er et dokument som viser at skipet er norsk. Det kreves for skip som må registreres i skipsregisteret, for skip som er bareboatregistrert (registrert her mens det er leid uten mannskap fra en eier med skipet registrert i et annet land) og for skip i utenriks fart. Kongen kan frita skip som ikke må registreres. Eieren av et norsk skip kan likevel alltid kreve å få beviset. Da må skipet føres inn i skipsregisteret hvis det ikke allerede er registreringspliktig, jf. § 11 tredje ledd.

Beviset utstedes av den myndigheten som har ført skipet inn i registeret. I særlige tilfeller kan Sjøfartsdirektoratet gi et midlertidig bevis. Ligger skipet i utlandet, kan en norsk utenrikstjenesteansatt utstede beviset hvis Sjøfartsdirektoratet har gitt fullmakt. Kongen kan bestemme at det i hastesaker kan skje uten fullmakt. Regler om innhold, retting, ombytting og tilbakelevering av beviset gis i forskrift.

Reglene om nasjonalitetsbevis gjelder ikke for skip under 10 meter største lengde. Til sammenligning skal norske skip på 15 meter eller mer føres inn i skipsregisteret etter § 11, mens mindre skip bare kan registreres på eierens begjæring når visse vilkår er oppfylt.

Paragrafen må leses sammen med § 1, som sier når et skip regnes som norsk, og § 4, som har særregler for blant annet boreskip. § 6 sier at § 5 gjelder tilsvarende for luftputefartøyer, med mindre Kongen bestemmer noe annet. Paragrafen om boreplattformer, § 507, viser også hit. De neste paragrafene, § 7 om navn, § 8 om hjemsted og § 9 om kjenningssignal og merking, regulerer andre sider ved skipets identitet.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i sjøloven →
Gratis vurdering av din sak