§ 418. Aten-konvensjonen og Aten-forordningen: erstatning ved passasjerulykker

Sjøloven·LOV-1994-06-24-39

Kort oppsummert

Paragrafen gjør EU-forordning 392/2009 om ansvar ved passasjerulykker til norsk lov.
Forordningen gjelder også for innenlandsk passasjertransport med mindre skip, med to unntak.
Aten-konvensjonen gjelder som lov for transport som faller utenfor forordningen.
Mangler skipet påbudt forsikring eller sertifikat, kan Sjøfartsdirektoratet stanse det etter § 199.

Lovteksten ordrett

§ 418. Gjennomføring av 2002 Aten-konvensjonen og Aten-forordningen i norsk rett

EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 56x (Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 392/2009 av 23. april 2009 om transportørers erstatningsansvar ved ulykker under sjøtransport av passasjerer) gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Forordningen nevnt i første ledd gjelder tilsvarende for all passasjertransport i Norge med skip som ikke er omfattet av klasse A og klasse B i direktiv 2009/45/EF artikkel 4, men likevel slik at ansvaret ikke omfatter medansvar for terrorhendelser, jf. 2002 Aten-konvensjonen artikkel 3 nr. 1 bokstav b, og at forsikringsplikten etter 2002 Aten-konvensjonen artikkel 4bis ikke gjelder. For skip som ikke er omfattet av klasse A og klasse B i direktiv 2009/45/EF artikkel 4, skal bortfrakteren ha ansvarsforsikring dersom skipet er sertifisert til å føre mer enn 12 passasjerer.

Aten-konvensjonen om transport av passasjerer og deres reisegods til sjøs, 1974, som endret ved protokollen 1. november 2002, gjelder som lov for passasjertransport som er omfattet av konvensjonen, men som faller utenfor virkeområdet for forordningen som nevnt i første ledd.

Departementet kan i forskrift gi regler om forsikring og sikkerhetsstillelse, herunder om hvilke vilkår forsikringen eller sikkerheten må oppfylle for å kunne godkjennes, samt om forsikringsbevis og krav til disse, om sertifikater og deres form, innhold, utstedelse og gyldighet, herunder at en institusjon eller organisasjon kan utstede sertifikat og om gebyr for utstedelse av sertifikatet, og om bruk av og registrering av elektroniske sertifikater.

Reglene i § 199 gjelder tilsvarende når et skip ikke har påbudt forsikring eller annen sikkerhet eller påbudt sertifikat etter reglene i eller i medhold av første til fjerde ledd.

Kilde: Lovdata — Sjøloven § 418

Hva betyr dette?

Paragrafen er en innføringsbestemmelse: den gjør EU-regelverk om passasjerers erstatningskrav ved ulykker til norsk lov. Første ledd sier at forordning (EF) nr. 392/2009 om transportørers ansvar ved ulykker under sjøtransport av passasjerer gjelder som lov i Norge, med de tilpasningene som følger av EØS-avtalen. Tittelen viser at forordningen bygger på Aten-konvensjonen fra 2002.

Andre ledd utvider virkeområdet. Forordningen gjelder tilsvarende for all passasjertransport i Norge med skip som ikke faller inn under klasse A og B i et EU-direktiv om passasjerskip (direktiv 2009/45/EF artikkel 4). Det er to unntak: ansvaret omfatter ikke medansvar for terrorhendelser, og forsikringsplikten etter konvensjonens artikkel 4bis gjelder ikke. I stedet har loven en egen regel: skip som er sertifisert til mer enn 12 passasjerer, skal ha ansvarsforsikring.

Tredje ledd fanger opp resten. Aten-konvensjonen fra 1974, endret ved protokollen av 1. november 2002, gjelder som lov for passasjertransport den dekker, men som ligger utenfor forordningen. Dermed dekkes både forordningens eget område, det utvidede innenlandske området og konvensjonens område.

Fjerde ledd gir departementet myndighet til å gi forskrift om forsikring og sikkerhetsstillelse, forsikringsbevis, sertifikater og gebyr, også for elektroniske sertifikater. Femte ledd sier at § 199 gjelder tilsvarende hvis skipet mangler påbudt forsikring, sikkerhet eller sertifikat. Ifølge § 199 kan Sjøfartsdirektoratet da stanse skipet i havn eller nekte det adgang i Norge, og kan også kreve at det losses eller flyttes.

Paragrafen er startpunktet for et system av passasjerregler. § 418a gjør en annen forordning om passasjerrettigheter til lov, og §§ 418b til 418d gir pålegg, gebyr og tilsyn for passasjerrettighetene. Ansvarsreglene selv står i forordningen, og andre paragrafer bygger videre på dem, for eksempel § 422 om begrensning av ansvar, § 423 om passasjerens egenandel ved forsinkelse og § 432 om ansvarsforsikring. Nabo-paragrafene § 414 til § 417 gjelder avtalen mellom partene: opphold, tilbaketreden, krigsfare og avstandsfrakt.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i sjøloven →