§ 418 a. Passasjerrettigheter og klageorgan for sjøpassasjerer

Paragrafen har to deler. Første ledd gjør EU-forordning nr. 1177/2010 om passasjerrettigheter ved sjøreiser og reiser på indre vannveier til norsk lov, med de tilpasningene som følger av EØS-avtalen. Departementet har hjemmel til å gi utfyllende forskrifter.

Andre ledd gjelder klageorgan. Departementet kan i forskrift opprette og finansiere et organ som løser tvister mellom passasjerer og den som driver passasjerfrakt med båt mot betaling, eller andre som har forpliktelser overfor passasjerene i forbindelse med transporten. Her viser paragrafen til luftfartsloven §§ 10-44 til 10-47, som gjelder tilsvarende.

Luftfartsloven § 10-44 sier at klageorganet for flypassasjerer opprettes ved forskrift, og at organets avgjørelser ikke er rettslig bindende. Etter luftfartsloven § 10-47 kan ikke en part bringe tvisten inn for de alminnelige domstolene mens den er til behandling i klageorganet. Saken regnes som under behandling fra klagen kommer inn til organet. Har klageorganet realitetsbehandlet saken, kan den bringes direkte inn for tingretten. Disse reglene gjelder tilsvarende for sjøpassasjerer.

§ 418a er en del av en gruppe regler. § 418 gjelder erstatning ved ulykker, mens § 418a gjelder passasjerrettighetene som sådan. Brudd på regler etter § 418a kan møtes med pålegg og tvangsmulkt etter § 418b, overtredelsesgebyr etter § 418c og tilsyn etter § 418d. § 418e regulerer erstatning når en passasjer blir forsinket.

For passasjeren er klageorganet en mulig vei til å få en tvist løst utenfor domstolene. Ordningen avhenger likevel av at departementet har fastsatt den i forskrift.