§ 383. Tidsbortfrakterens ansvar for lasteskader og forsinkelse
- Tidsbortfrakteren svarer overfor tidsbefrakteren for last som skades, går tapt eller blir forsinket i hans varetekt.
- Reglene er hentet fra transportørens ansvar, uten særreglene for innenriks fart.
- Mottakere kan kreve erstatning direkte, og kan bruke § 325 hvis de har konnossement fra tidsbortfrakteren.
§ 383. Lasteskader. Forsinket utlevering
Paragrafen sier hva som gjelder når last blir skadet, forsvinner eller kommer for sent frem under en tidsbefraktning. Tidsbortfrakteren er den som stiller skipet til rådighet. Tidsbefrakteren er den som disponerer skipet i perioden. Loven skriver ikke egne ansvarsregler for dette forholdet. Den peker i stedet på reglene om transportørens ansvar, og setter tidsbortfrakteren i transportørens sted. Ansvaret gjelder tap som oppstår mens godset er i tidsbortfrakterens varetekt.
Tidsrommet følger av § 274. Transportøren svarer fra godset er mottatt i lastehavnen, gjennom transporten og i lossehavnen. Ansvaret slutter når godset er utlevert til mottakeren, når det er lagt opp for mottakerens regning fordi mottakeren ikke henter det, eller når det er overlevert til en myndighet eller tredjeperson som skal ha det. Etter § 276 slipper transportøren ansvar for feil i navigeringen eller behandlingen av skipet, og for brann som transportøren ikke selv har skyld i. Unntaket gjelder ikke ved sjøudyktighet som skyldes manglende omhu, og transportøren må selv bevise at omhu er vist. Beløpsgrensen i § 280 er 667 SDR per kolli eller 2 SDR per kilo, og den grensen som gir høyest beløp, brukes.
§ 276 tredje ledd sier at ansvarsfriheten for navigasjonsfeil og brann ikke gjelder ved innenriks fart i Norge. § 280 annet ledd setter grensen til 17 SDR per kilo for slik fart, med samlet frakt som tak for forsinkelse. Disse særreglene gjelder ikke i forholdet mellom tidsbortfrakter og tidsbefrakter. De vanlige reglene brukes derfor også ved tidsbefraktning i innenriks fart.
Henvisningen til reglene om undertransportør har praktisk betydning. Etter § 285 svarer transportøren for hele transporten selv om andre utfører deler av den. Er både transportør og undertransportør ansvarlige, hefter de solidarisk (hver for seg for hele kravet), og samlet ansvar holdes innenfor grensene i § 280, jf. § 287. § 286 er holdt utenfor oppramsingen, men gjelder tilsvarende: undertransportøren svarer for sin del etter samme regler. § 289 utvider reglene til felleshavaribidrag og bergelønn.
Mottakeren av godset kan også kreve erstatning, selv om mottakeren ikke er tidsbefrakteren. Har mottakeren fått konnossement (et dokument som viser godset og fraktvilkårene) fra tidsbortfrakteren, kan mottakeren i tillegg bruke § 325. Etter den er det konnossementet som avgjør vilkårene mellom bortfrakteren og innehaveren. Avtalevilkår som ikke står i konnossementet, kan ikke holdes mot innehaveren med mindre konnossementet viser til dem. Etter § 382 må tidsbortfrakteren utstede konnossement. Får han et strengere ansvar overfor innehaveren enn befraktningsavtalen gir, skal tidsbefrakteren holde ham skadesløs.
Eksempel: Tidsbefrakteren lar en kundes last gå om bord, og lasten kommer skadet frem. Kunden er mottaker og har konnossement utstedt av tidsbortfrakteren. Kunden kan da kreve erstatning direkte fra tidsbortfrakteren.