§ 285. Transportørens ansvar for undertransportør

Denne paragrafen avgjør hvem kunden kan holde ansvarlig når en annen enn avtalepartneren utfører transporten. Med undertransportør menes en aktør som transportøren har leid inn til å ta hele eller deler av reisen. Utgangspunktet er klart: avtalepartneren svarer for skader og tap som om han hadde gjort jobben helt selv. Kunden slipper å finne ut hvem som hadde godset da noe gikk galt, og transportøren kan ikke skjule seg bak underleverandørene sine.

Det er likevel en snever unntaksregel. Har partene uttrykkelig avtalt at en navngitt undertransportør skal ta en bestemt del av strekningen, kan transportøren avtale at han ikke svarer for hendelser mens godset er hos akkurat denne aktøren. Da må transportøren selv bevise at tapet skyldes en slik hendelse. Å vise til at en annen hadde godset, er ikke nok.

Unntaket har en sperre som beskytter kunden. Forbeholdet gjelder ikke hvis kunden ikke har mulighet til å saksøke undertransportøren ved en domstol som har kompetanse etter § 310. Den paragrafen forbyr forhåndsavtaler som tar fra saksøkeren valget mellom flere rettssteder, for eksempel stedet der motparten har hovedkontor eller stedet der godset skal leveres. Kunden skal ikke bli stående uten noen å kreve erstatning fra.

Paragrafen må leses sammen med naboene. § 286 sier at undertransportøren selv svarer for sin del av turen, etter de samme reglene som gjelder for transportøren. § 287 slår fast at de hefter solidarisk når begge er ansvarlige. Solidarisk ansvar betyr at kunden kan kreve hele beløpet fra hver av dem.

Eksempel: Transportøren og senderen har avtalt at en navngitt undertransportør skal ta siste etappe. Godset blir skadet på den etappen. Transportøren kan vise til forbeholdet, men må bevise at skaden skjedde der. Kan ikke senderen saksøke undertransportøren ved en kompetent domstol, faller forbeholdet bort, og transportøren svarer fullt ut.