§ 325. Trampkonnossement

Paragrafen gjelder konnossement som bortfrakteren utsteder når skipet er befraktet (leid ut). Slike konnossementer kalles trampkonnossement. Dokumentet bestemmer vilkårene for transport og utlevering i forholdet mellom bortfrakteren og en tredjeperson som har konnossementet. Det som står i befraktningsavtalen, men ikke i konnossementet, kan ikke brukes mot tredjepersonen, med mindre konnossementet viser til det.

Andre ledd sier at reglene om konnossement i §§ 295 til 307 også gjelder slike konnossementer. Følger det av § 253 at reglene i kapittel 13 skal gjelde for konnossementet, avgjøres bortfrakterens ansvar og rettigheter overfor tredjepersoner av §§ 274 til 290, jf. § 254. Etter § 253 er certepartier ellers holdt utenfor kapittelets regler, men et konnossement utstedt etter et certeparti er likevel omfattet når det bestemmer forholdet mellom transportøren og innehaveren.

Blant reglene som gjelder, er § 295, som sier at et konnossement undertegnet av skipsføreren regnes som undertegnet på transportørens vegne. Også § 307 om stansningsrett gjelder: selgerens rett til å stanse godset kan ikke brukes mot en tredjeperson som har ervervet konnossementet i god tro. § 274 slår fast at transportøren har ansvaret for godset mens det er i hans varetekt, i lastehavnen, under transporten og i lossehavnen. § 290 er en alminnelig ansvarsregel for senderen.

Flere paragrafer viser tilbake hit. § 322 om avtalefrihet, §§ 347 og 383 om lasteskader og forsinket utlevering, og § 370 om forsinket betaling av frakt henviser alle til § 325. Etter § 254 er avvikende avtalebestemmelser i transportavtale eller transportdokument ugyldige, så langt de ikke faller innenfor unntakene der.

Eksempel: Bortfrakteren har utstedt konnossement til en tredjeperson. Befraktningsavtalen har en særlig frakt- eller tvistebestemmelse som konnossementet ikke nevner. Tredjepersonen kan da avvise den, med mindre konnossementet viser til bestemmelsen.