§ 347. Lasteskader og forsinket utlevering ved reisebefraktning
- Bortfrakteren svarer for tap, skade og forsinkelse på gods i sin varetekt, etter transportreglene.
- To innenriksregler settes til side: navigasjonsunntaket kan brukes, og den vanlige ansvarsgrensen gjelder.
- Mottakeren kan selv kreve erstatning og kan bruke konnossementsreglene i § 325.
§ 347. Lasteskader. Forsinket utlevering
Paragrafen setter bortfrakteren (den som påtar seg å frakte last med skipet på en bestemt reise) i samme stilling som en vanlig transportør. Går lasten tapt, blir den skadet eller kommer den for sent frem mens bortfrakteren har den i sin varetekt, kan det kreves erstatning. Selve ansvarsreglene hentes fra de bestemmelsene paragrafen viser til.
Henvisningene gir dette innholdet. Transportøren svarer for godset i lastehavnen, under transporten og i lossehavnen (§ 274). Ansvaret opphører når godset er levert til mottakeren, eller når det er lagt opp for mottakerens regning fordi mottakeren ikke tok imot. Etter § 276 kan transportøren slippe unna hvis tapet skyldes navigasjonsfeil eller brann uten egen skyld, men ikke når skipet var usjødyktig på grunn av manglende omhu. Erstatningen er begrenset til 667 SDR (en internasjonal regneenhet) per kollo eller 2 SDR per kilo, avhengig av hva som gir høyest beløp (§ 280).
Paragrafen skrur av to særregler for innenriks fart. Normalt gjelder ikke unntaket i § 276 i norsk innenriks fart, og ansvaret er der begrenset til 17 SDR per kilo. Her er det omvendt: navigasjonsunntaket kan brukes også i innenriks fart, og den vanlige grensen i første ledd i § 280 gjelder.
Utføres deler av reisen av en undertransportør, forblir transportøren ansvarlig som om han selv hadde gjort jobben (§ 285). Undertransportøren svarer for sin egen del (§ 286). Er begge ansvarlige, hefter de solidarisk, det vil si at de svarer sammen overfor den som krever erstatning (§ 287). Felleshavaribidrag og bergelønn som mottakeren har betalt eller nekter å betale, følger de samme reglene (§ 289).
Andre ledd åpner for at mottakeren, som ikke selv har inngått avtalen, kan kreve erstatning på samme grunnlag. Har mottakeren konnossement (dokument som viser retten til godset) utstedt av bortfrakteren, kan han også bruke § 325. Den sier at konnossementet avgjør vilkårene overfor en tredjeperson, og at bestemmelser i befraktningsavtalen bare gjelder mot ham hvis konnossementet viser til dem.
Nabobestemmelsene fyller ut bildet. Ved lossing overtar mottakeren reisebefrakterens rolle (§ 343), og han blir ansvarlig for frakten ved å ta imot godset (§ 345). Frakt kan som hovedregel ikke kreves for gods som ikke er i behold (§ 344). Møter godset en mottaker som ikke oppfyller vilkårene for utlevering, kan det legges opp (§ 346). Tap som skyldes forsinkelse eller kontraktsbrudd utenfor denne paragrafen, behandles etter § 351.