§ 343. Lossingen: reglene om lasting gjelder tilsvarende

Sjøloven·LOV-1994-06-24-39

Kort oppsummert

Reglene om lasteplass, lastetid og lasting gjelder tilsvarende ved lossing, med mottakeren i stedet for reisebefrakteren.
Mottakeren kan besikte godset før han tar imot.
Flere mottakere kan bare anvise losseplass eller kreve forhaling hvis alle er enige.
Reisebefrakteren betaler økte kostnader ved skadet gods i de fastsatte tilfellene.

Lovteksten ordrett

§ 343. Lossingen

Med hensyn til losseplass, lossetid og lossingen av godset gjelder bestemmelsene i §§ 329 til 337 tilsvarende. Det som der er bestemt om reisebefrakteren, skal gjelde mottakeren av godset.

Den som legitimerer seg som mottaker, har rett til å besikte godset før vedkommende tar imot det.

Er det flere mottakere av gods som befordres i henhold til samme befraktningsavtale, kan de ikke anvise losseplass eller kreve forhaling med mindre alle er enige.

Økte omkostninger som følge av at godset er skadet eller må bortskaffes på grunn av en skade, skal betales av reisebefrakteren dersom skaden skyldes godsets egen beskaffenhet eller feil eller forsømmelse på reisebefrakterens side. Ved klausulen fio (free in and out) dekker reisebefrakteren omkostningene med mindre reisebortfrakteren er ansvarlig for skaden etter reglene i § 347.

Kilde: Lovdata — Sjøloven § 343

Hva betyr dette?

Lossing er speilbildet av lasting. I stedet for å gjenta reglene sier paragrafen at bestemmelsene i §§ 329 til 337 gjelder tilsvarende for losseplass, lossetid og selve lossingen. Der disse reglene nevner reisebefrakteren, leser man mottakeren av godset.

Andre ledd gir den som legitimerer seg som mottaker rett til å se på godset før det tas imot. Tredje ledd hindrer uenighet mellom flere mottakere: er det flere som skal ha gods etter samme befraktningsavtale, kan de ikke anvise losseplass eller kreve forhaling med mindre alle er enige.

Fjerde ledd fordeler ekstrakostnader. Blir godset skadet, eller må det fjernes på grunn av en skade, er det reisebefrakteren som betaler de økte kostnadene hvis skaden skyldes godsets egen natur, eller feil eller forsømmelse fra hans side. Ved fio-klausulen (free in and out) betaler reisebefrakteren, med mindre reisebortfrakteren er ansvarlig for skaden etter § 347. Etter § 347 svarer reisebortfrakteren for tap når gods går tapt, blir skadet eller forsinket mens det er i hans varetekt.

Paragrafen bygger på flere naboer: § 342 om farlig gods, § 344 om frakt for gods som ikke er i behold, § 345 om mottakerens ansvar for frakten og § 346 om opplegging av godset når mottakeren ikke tar imot. § 337 om levering av godset sier at det skal leveres raskt og i stand til å losses. I § 347 står det dessuten at en mottaker som ikke er reisebefrakteren, også kan kreve erstatning for tap.

Eksempel: Flere mottakere skal ha gods etter samme avtale. Én av dem vil at skipet forhales til en annen plass, men de andre er uenige. Da kan ikke forhalingen kreves.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i sjøloven →