§ 322. Avtalefrihet i fraktavtaler

Sjøloven·LOV-1994-06-24-39

Kort oppsummert

Kapitlet gjelder ikke der avtale, praksis mellom partene eller bindende handelsbruk sier noe annet.
Noen regler kan ikke fravikes til skade for avlaster, reisebefrakter eller mottaker, blant annet §§ 347 og 338.
Reglene som følger av § 325 om konnossement kan heller ikke settes til side.

Lovteksten ordrett

§ 322. Avtalefrihet

Bestemmelsene i dette kapittel gjelder ikke for så vidt annet følger av avtalen, etablert praksis mellom partene, eller av handelsbruk eller annen sedvane som må anses bindende mellom partene.

Ved reisebefraktning i innenriks fart i Norge samt i fart mellom Norge, Danmark, Finland og Sverige kan reglene i § 347 ikke fravikes ved avtale til skade for avlaster, reisebefrakter eller mottaker. Det samme gjelder bestemmelsene i § 501 første ledd nr 7 og annet ledd første punktum. Om begrensninger i avtalefriheten i innenriks fart i Danmark, Finland og Sverige gjelder loven i den stat hvor befordringen finner sted.

Ved befraktning i fart som nevnt i § 252 første og annet ledd kan bestemmelsene i § 338 om utstedelse av konnossement ikke fravikes ved avtale til skade for avlaster.

Bestemmelsene i dette kapittel kan heller ikke fravikes ved avtale når dette følger av § 325, jf § 347 annet ledd og § 383 annet ledd.

Kilde: Lovdata — Sjøloven § 322

Hva betyr dette?

Paragrafen sier at kapitlet om fraktavtaler i utgangspunktet kan settes til side. Partene kan avtale noe annet, og det samme gjelder fast praksis mellom dem, handelsbruk eller sedvane (fast praksis i bransjen) som er bindende for dem. Finnes ingen slik ordning, gjelder lovens regler.

Andre ledd har viktige unntak. Ved reisebefraktning i innenriks fart i Norge og i fart mellom Norge, Danmark, Finland og Sverige kan § 347 ikke fravikes til skade for avlaster, reisebefrakter eller mottaker. Etter § 347 er reisebortfrakteren ansvarlig for tap av gods, skade og forsinkelse mens godset er i hans varetekt. Mottaker som ikke er reisebefrakteren, kan kreve erstatning, og kan påberope § 325 hvis han har konnossement. Vernet gjelder også § 501 første ledd nr 7 og annet ledd første punktum. Nr 7 gir en frist på ett år for erstatningskrav om tap av eller skade på gods, eller om uriktige opplysninger i konnossement.

Tredje ledd gjelder befraktning i fart som nevnt i § 252 første og annet ledd. Der kan § 338 om ombordkonnossement ikke fravikes til skade for avlaster. Etter § 338 skal reisebortfrakteren eller skipsføreren utstede ombordkonnossement når godset er lastet og avlasteren forlanger det, forutsatt at nødvendige papirer og opplysninger foreligger.

Fjerde ledd sier at kapitlet heller ikke kan fravikes der det følger av § 325, jf. § 347 annet ledd og § 383 annet ledd. Sammenhengen er at en tredjeperson som har konnossement, kan holde seg til det, og at bestemmelser i befraktningsavtalen som ikke er tatt inn i konnossementet, ikke kan brukes mot ham uten at konnossementet viser til dem. § 383 gir mottakeren tilsvarende rett overfor tidsbortfrakteren.

Paragrafen står rett etter § 321, som fastlegger anvendelsesområdet, og før reglene om bestemt skip i § 323 og frakt i § 326. Eksempel: Bortfrakter og befrakter har avtalt en annen ordning for bytte av skip enn den loven har. Avtalen gjelder. En klausul som fratar mottakeren rettigheter etter § 347 til skade for ham, kan derimot ikke gjøres gjeldende.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i sjøloven →