§ 252. Når gjelder reglene om fraktavtaler?
- Kapitlet gjelder innenriks i Norge og i fart mellom Norge, Danmark, Finland og Sverige.
- Utenfor Norden avgjør blant annet lasteland, lossehavn og transportdokumentets utstedelsessted.
- Partene kan i noen tilfeller avtale at loven i en konvensjonsstat skal gjelde.
- Certepartier faller utenfor, jf. § 253.
§ 252. Anvendelsesområde
- avtalt lastehavn ligger i en konvensjonsstat,
- avtalt lossehavn ligger i Norge, Danmark, Finland eller Sverige,
- flere lossehavner er avtalt og den faktiske lossehavnen er en av disse og ligger i Norge, Danmark, Finland eller Sverige,
- transportdokumentet er utstedt i konvensjonsstat, eller
- transportdokumentet angir at konvensjonen eller derpå grunnet lov i konvensjonsstat skal gjelde.
Paragrafen avgjør hvilke transportavtaler kapitlet om fraktavtaler dekker. Reglene gjelder for sjøtransport innenriks i Norge og for fart mellom Norge, Danmark, Finland og Sverige. Foregår transporten innenriks i et av de andre nordiske landene, er det det landets egen lov som styrer.
Utenfor Norden brukes reglene på avtaler om transport mellom to stater når en av flere koblinger er til stede. To eksempler er at avtalt lastehavn ligger i en konvensjonsstat (en stat som er bundet av Haag-Visby-reglene, jf. definisjonen i § 251), eller at transportdokumentet er utstedt i en slik stat. Loven lister opp flere alternativer, blant annet at lossehavnen ligger i Norden. Tredje ledd åpner for at partene selv velger loven i en konvensjonsstat når verken leverings- eller utleveringssted er i Norden.
Paragrafen sier hvem som blir bundet av kapitlet, og må leses sammen med naboreglene. Ordene «transportør», «sender» og «transportdokument» er forklart i § 251. Etter § 253 faller certepartier for hel- eller delbefraktning utenfor kapitlet. Etter § 254 er avtalevilkår som fraviker kapitlet, i hovedsak ugyldige.
Flere andre paragrafer viser til denne, blant dem § 310 om jurisdiksjons- og voldgiftsklausuler, § 311 om voldgift og § 322 om avtalefrihet. Eksempel: En transportør og en sender avtaler transport mellom to havner i Norge. Da gjelder kapitlet uten at partene trenger å ta det inn i avtalen.