§ 323. Befraktning av bestemt skip og full last

Paragrafen sier to ting om befraktningsavtaler (avtaler om leie av skip). Første ledd: er avtalen knyttet til et bestemt skip, kan bortfrakteren (den som stiller skipet til rådighet) ikke oppfylle avtalen med et annet. Et unntak gjelder hvis avtalen selv gir rett til å sette inn eller bruke andre skip. Da må skipet være like egnet som det avtalte, og retten kan brukes flere ganger.

Andre ledd gjelder avtaler om et helt skip eller en full last. Da kan bortfrakteren ikke ta med gods fra andre enn befrakteren (den som leier skipet). Dette gjelder også når skipet går i ballast (uten last) for å starte en ny reise. Befrakteren kan altså regne med at skipet og lasterommet er forbeholdt ham.

Eksempel: Avtalen gjelder et bestemt skip, og bortfrakteren får problemer med det. Han kan ikke bare sende et annet skip. Har avtalen imidlertid gitt ham rett til å sette inn et annet skip, må det være like egnet. Gjelder avtalen hele skipet, kan han heller ikke fylle opp med gods fra andre.

Reglene står i et kapittel der partene i utgangspunktet kan avtale noe annet, jf. § 322 om avtalefrihet. § 321 fastlegger hvilke avtaler reglene gjelder for, altså hel- og delbefraktning av skip. Videre sier § 324 at befrakteren fortsatt er ansvarlig for at avtalen oppfylles selv om han overdrar rettigheten eller frabefrakter skipet. § 325 gjelder konnossement utstedt av bortfrakteren, § 326 frakt og § 327 sjødyktighet.