§ 254. Avtalevilkår som avviker fra fraktreglene
§ 254. Avtalebestemmelser
Paragrafen sier hvor langt partene kan skrive sine egne vilkår i en transportavtale eller et transportdokument. Utgangspunktet er at vilkår som avviker fra kapitlet om fraktavtaler, er ugyldige. Vilkåret faller bare bort i den grad det avviker, og resten av avtalen står. Et vilkår som gir transportøren rett til forsikringserstatning for godset, er også ugyldig.
Andre ledd åpner for avtalefrihet på noen punkter. Blant dem er reglene om avlasterens levering av godset i § 255 og om gods som krever særlig omhu i § 258. Loven nevner også reglene om senderens kontraktsbrudd i § 261 og om transportørens kontraktsbrudd i § 264. Også vilkår om felleshavari kan tas inn. Transportøren kan dessuten påta seg mer ansvar enn loven krever.
Er avtalen omfattet av konvensjonen eller en lov bygget på den i en konvensjonsstat, må transportdokumentet opplyse om det. Det skal også opplyse at vilkår som forverrer stillingen til senderen, avlasteren eller mottakeren, er ugyldige. Fjerde ledd gir en sikkerhetsventil: Når godsets uvanlige art eller tilstand, eller særlige forhold ved transporten, gjør det rimelig, kan partene gyldig avtale snevrere plikter for transportøren eller flere rettigheter for ham.
Paragrafen henviser til reglene i § 501 om foreldelse. Der er fristen for krav på erstatning for tap av eller skade på gods satt til ett år. Bestemmelsen om senderens ansvar for frakt i § 273 er også nevnt blant reglene det kan avtales annerledes om. Her ligger også overgangen fra § 253 om certepartier: Hovedregelen om ugyldighet gjelder bare for avtaler som kapitlet dekker. Paragraf 296 om konnossementets innhold og § 325 om trampkonnossement viser tilbake hit.