§ 311. Voldgift i fraktavtaler

Paragrafen tillater voldgift (tvisteløsning ved private dommere i stedet for domstolene) som alternativ til søksmål etter § 310. Partene må avtale det skriftlig. Avtalen får to innebygde krav. Saksøkeren kan velge å reise voldgiftssaken i en av statene der et sted etter § 310 første ledd ligger. Voldgiftsretten skal i tillegg bruke reglene i dette kapitlet på tvisten.

Andre ledd viser til § 310 annet, tredje og sjette ledd. Det betyr at partene kan avtale hvordan en tvist skal behandles etter at den har oppstått. En tvisteklausul i et certeparti (avtale om leie av skip) kan ikke brukes mot en godtroende konnossementinnehaver, med mindre konnossementet uttrykkelig sier at den binder innehaveren. Midlertidig sikring (tiltak for å sikre et krav mens saken pågår) kan også besluttes her i riket.

Tredje ledd setter en yttergrense. Første ledd gjelder ikke når verken det avtalte leveringsstedet eller utleveringsstedet etter § 252 tredje ledd ligger i Norge, Danmark, Finland eller Sverige. Etter § 252 gjelder kapitlet ellers for innenriks fart i Norge og fart mellom Norge, Danmark, Finland og Sverige, og under visse vilkår for annen fart.

§ 310 gjelder domstolenes kompetanse, og § 311 er dens motstykke for voldgift. Sammen gir de en samlet ordning for hvor tvister etter kapitlet kan avgjøres. Nabo-paragrafene § 308 og § 309 gjelder sjøfraktbrev, mens § 321 innleder reglene om befraktning, og § 322 sier at partene i utgangspunktet kan avtale annet enn kapitlet.

Eksempel: To parter har avtalt voldgift skriftlig. Saksøkeren kan da velge å reise voldgiftssaken i en stat der ett av stedene etter § 310 første ledd ligger, og voldgiftsretten må bruke reglene i kapitlet.