§ 251. Definisjoner i kapitlet om fraktavtaler
Lovteksten ordrett
§ 251. Definisjoner
I dette kapittel menes med:
transportør, den som inngår avtale med en sender om transport av stykkgods til sjøs;
undertransportør, den som i samsvar med et oppdrag fra transportøren utfører transporten eller en del av denne;
sender, den som inngår avtale med en transportør om transport av stykkgods til sjøs;
avlaster, den som leverer godset til transport;
transportdokument, konnossement eller annet dokument som utstedes som bevis for transportavtalen;
konvensjonen, den internasjonale konvensjonen 1924 om konnossementer som endret ved protokollene 1968 og 1979 (Haag-Visby-reglene);
konvensjonsstat, en stat som er bundet av konvensjonen.
transportør, den som inngår avtale med en sender om transport av stykkgods til sjøs;
undertransportør, den som i samsvar med et oppdrag fra transportøren utfører transporten eller en del av denne;
sender, den som inngår avtale med en transportør om transport av stykkgods til sjøs;
avlaster, den som leverer godset til transport;
transportdokument, konnossement eller annet dokument som utstedes som bevis for transportavtalen;
konvensjonen, den internasjonale konvensjonen 1924 om konnossementer som endret ved protokollene 1968 og 1979 (Haag-Visby-reglene);
konvensjonsstat, en stat som er bundet av konvensjonen.
Hva betyr dette?
Paragrafen åpner kapitlet om fraktavtaler for stykkgods (enkeltforsendelser, ikke hele skipet) og forklarer ordene resten av kapitlet bruker. Den skiller mellom transportør og undertransportør, mellom sender og avlaster, og forklarer hva et transportdokument er. Den peker også ut konvensjonen om konnossementer, kjent som Haag-Visby-reglene, og definerer konvensjonsstat. Begrepene brukes blant annet i § 252 om hvilke avtaler kapitlet gjelder for, og i § 255 om hvordan godset skal leveres.