§ 253. Certepartifart: når gjelder ikke fraktreglene?

Kapitlet om fraktavtaler er bygget for vanlig stykkgodstransport, der en avlaster leverer varer til en transportør. Denne paragrafen trekker grensen mot en annen kontrakttype, certepartiet. Et certeparti er en avtale om leie av hele skipet eller en del av det. Slike avtaler faller utenfor kapitlet. Det betyr for eksempel at reglene om ugyldige avtalevilkår i § 254 ikke gjelder for selve certepartiet.

Det er et viktig unntak. Utstedes det et konnossement (et fraktdokument for sjøtransport) etter certepartiet, og dokumentet styrer forholdet mellom transportøren og den som har konnossementet, gjelder kapitlets regler for dette forholdet. Da er det dokumentet, ikke certepartiet, som er utgangspunktet mellom de to.

Annet ledd handler om avtaler som dekker flere reiser innenfor en periode. Hovedregelen er at kapitlets regler gjelder hver reise for seg. Blir reisen utført etter et certeparti, går første ledd foran, og kapitlet gjelder ikke.

Eksempel: En transportør har et certeparti med en befrakter og utsteder et konnossement til den som skal motta godset. Forholdet til befrakteren faller utenfor kapitlet. Forholdet til den som holder konnossementet reguleres av kapitlets regler, forutsatt at konnossementet bestemmer rettsforholdet mellom dem.

Paragrafen må leses sammen med resten av kapitlet. Definisjonene av begreper som transportør, sender og avlaster står i § 251. Virkeområdet står i § 252: innenriks sjøtransport i Norge og fart mellom Norge, Danmark, Finland og Sverige. Deretter følger pliktene for avlasteren, blant annet å levere godset slik at det lett og sikkert kan lastes (§ 255), og transportørens undersøkelse av pakkingen (§ 256). Senderen må også merke og varsle om farlig gods (§ 257). En paragraf om trampkonnossement, § 325, viser tilbake til denne paragrafen.