§ 2-8. Selskapsmøtet som øverste myndighet i selskapet
- Selskapsmøtet står øverst i selskapet, over styret og daglig leder.
- Alle deltakerne sitter i møtet hvis ikke annet er avtalt, mens stille deltakere som hovedregel ikke gjør det.
- Store selskaper må eller kan gi de ansatte plass i møtet, avhengig av antall ansatte.
- Styre og daglig leder skal møte, med mindre det er åpenbart unødvendig eller de har gyldig forfall.
§ 2-8
Paragrafen setter møtet øverst i rangordenen, over både styret og daglig leder. Den sier også hvem som sitter i møtet. Utgangspunktet er at alle deltakerne er medlemmer, men partene kan avtale noe annet. Stille deltakere er som hovedregel ikke med. Unntaket i annet ledd peker videre til § 2-9 tredje ledd, som gjelder medlemmer valgt av de ansatte.
I store selskaper får de ansatte plass i møtet. Har selskapet i snitt hatt over 30 ansatte de tre siste regnskapsårene, kan to tredeler av de ansatte kreve å velge to medlemmer med varamedlemmer. Over 50 ansatte gir et flertall rett til å kreve å velge inntil en tredel av medlemmene, men minst to. Over 200 ansatte er det ikke bare en rett: da skal de ansatte velge inntil en tredel, minst fire når selskapet har styre og minst seks når det ikke har det. Har et selskap innenfor første eller annet ledd i § 2-9 færre enn fire deltakere som kan sitte i møtet, kan disse selv utpeke andre personer, også stille deltakere, slik at de utpekte og deltakerne til sammen utgjør minst to tredeler av medlemmene. Kongen kan gi forskrift om blant annet tjenestetid, valgmåte og tvister.
Styret og daglig leder har plikt til å møte, med mindre det er åpenbart unødvendig eller de har gyldig forfall. Loven viser til § 2-11 tredje ledd for forfall. Der nevnes sykdom og reisefravær som eksempler, og et medlem som ikke kan møte, kan sende en fullmektig med skriftlig fullmakt. Et styre er noe selskapet kan avtale å ha (§ 2-13), og selskapsmøtet kan ansette daglig leder (§ 2-18). Daglig leder må følge retningslinjene og pålegg fra møtet eller styret. Saker av uvanlig art eller stor betydning kan vedkommende i utgangspunktet bare avgjøre med særskilt myndighet fra dem. Dette viser hvorfor møtet regnes som øverste organ.
Hvordan møtet holdes, er regulert i naboparagrafene. Innkallingen skal si hvilke saker som skal opp, hvilken møteform som brukes og hvordan man deltar og stemmer (§ 2-11). Møtet kan være fysisk eller elektronisk, og den som innkaller velger form. Møtedeltakere kan likevel kreve fysisk møte, og det samme gjelder andre med møteplikt eller møterett. Da har de fortsatt rett til å delta elektronisk (§ 2-11a).