§ 2-27. Opplysningsplikt og kontrollrett i selskapet

Selskapsloven·LOV-1985-06-21-83

Kort oppsummert

Styret og daglig leder må holde deltakerne løpende orientert, men ikke stille deltaker.
Hver deltaker kan kontrollere regnskap og dokumenter etter forhåndsvarsel, personlig eller med sakkyndig.
Datterselskap må gi morselskap den informasjonen som trengs for å vurdere konsernet.

Lovteksten ordrett

§ 2-27. Opplysningsplikt og kontrollrett

(1) Styret og den daglige leder plikter på hensiktsmessig måte å holde deltakerne og medlemmene av selskapsmøtet løpende underrettet om selskapets virksomhet. Denne plikt gjelder ikke overfor stille deltaker.

(2) Det enkelte medlem av selskapsmøtet kan på møtet kreve opplysninger om selskapets forvaltning og om forhold som for øvrig kan innvirke på bedømmelsen av saker som selskapsmøtet skal behandle. Selskapsmøtet kan iverksette undersøkelser selv eller ved utvalg.

(3) Den enkelte deltaker har etter forutgående varsel rett til å undersøke og kontrollere selskapets registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale og andre selskapsdokumenter av enhver art, og kan kreve enhver opplysning om selskapets anliggender. Kontrollretten kan utøves personlig eller ved en sakkyndig.

(4) Datterselskap plikter å gi morselskap de opplysninger som trengs for å vurdere konsernets stilling og resultatet av konsernets virksomhet. Opplysningsplikten etter forrige punktum gjelder tilsvarende overfor enkeltperson som har slik innflytelse over et selskap som nevnt i § 1-2 annet ledd.

Kilde: Lovdata — Selskapsloven § 2-27

Hva betyr dette?

Paragrafen har fire regler om informasjon i selskapet. Første ledd pålegger styret og daglig leder å holde deltakerne og selskapsmøtets medlemmer løpende orientert. Denne plikten gjelder ikke overfor stille deltaker (en deltaker som ikke skal vises utad, og som bare har begrenset ansvar). Andre ledd gir rettigheter i selve selskapsmøtet, tredje ledd gir hver deltaker en egen innsynsrett, og fjerde ledd gjelder informasjon i konsern.

I selskapsmøtet kan hvert medlem kreve svar om hvordan selskapet forvaltes, og om forhold som kan påvirke vurderingen av sakene på dagsordenen. Møtet kan sette i gang egne undersøkelser, enten selv eller gjennom et utvalg. Innsynsretten i tredje ledd er bredere og gjelder den enkelte deltaker. Etter forhåndsvarsel kan deltakeren gå gjennom regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale og andre dokumenter, og be om opplysninger om selskapets forhold. Kontrollen kan gjøres personlig eller ved hjelp av en sakkyndig.

Fjerde ledd flytter informasjonsplikten oppover i et konsern (mor- og datterselskap). Et datterselskap må gi morselskapet nok informasjon til at moren kan vurdere hvordan det står til med konsernet som helhet. Definisjonene står i § 1-2: et selskap er morselskap når det eier flertallet av stemmene i et annet selskap, eller på grunnlag av avtale har bestemmende innflytelse sammen med en betydelig del av driftsresultatet. Plikten gjelder også overfor en enkeltperson som har tilsvarende innflytelse over et slikt selskap.

Paragrafen henger sammen med naboreglene. Etter § 2-24 må hver deltaker sørge for at regnskapsplikten oppfylles, og også den regelen gjelder ikke stille deltaker. Innsynsretten gir deltakerne mulighet til å kontrollere at dette skjer. § 2-25 og § 2-26 handler om overskudd, underskudd og betaling for arbeid, og regnskapsmaterialet er grunnlaget for å sjekke slike tall. Eksempel med rollene i loven: en deltaker som ikke er med i den daglige driften, varsler at han vil gjennomgå regnskapsmaterialet, og tar med seg en sakkyndig. Da har han rett til det.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i selskapsloven →