§ 35. Flertallskrav i generalforsamlingen ved gjeld til egenkapital
- Ved omgjøring av gjeld til egenkapital holder det med halvparten av stemmene og av den representerte aksjekapitalen i generalforsamlingen.
- Samme flertall gjelder for vedtektsendringer og for å sette til side aksjeeiernes fortrinnsrett.
- Kravet gjelder også finansielle instrumenter og kapitalnedsetting for å dekke tap, når det er del av rekonstruksjonen.
- Kreditorenes avstemning følger egne regler i § 34 og §§ 39 til 42.
§ 35. Flertallskrav når rekonstruksjonen krever beslutning i et selskaps generalforsamling
Paragrafen gjelder en bestemt type rekonstruksjon: at gjelden byttes mot eierandeler i et aksjeselskap eller et allmennaksjeselskap. Da må selskapets generalforsamling (aksjeeiernes øverste organ) vedta en økning av aksjekapitalen, slik at kreditorene får aksjer i stedet for pengekrav. Loven fastsetter her et eget flertallskrav for rekonstruksjonssituasjonen. Det holder at minst halvparten av stemmene som er avgitt, og minst halvparten av aksjekapitalen som er representert på møtet, står bak. Samme flertall gjelder for nødvendige endringer i vedtektene og for å sette til side aksjeeiernes fortrinnsrett (retten til å tegne nye aksjer først).
Flertallskravet gjelder også når rekonstruksjonen går ut på å utstede finansielle instrumenter etter reglene i aksjelovene. Det gjelder videre for et vedtak om å nedsette aksjekapitalen for å dekke tap, hvis nedsettingen er en del av rekonstruksjonen. Etter aksjeloven treffes både kapitalforhøyelse og kapitalnedsetting av generalforsamlingen. Et vedtak om forhøyelse må blant annet si hvor mye kapitalen økes med, hva som skal betales for hver aksje og hvem som kan tegne. Tegningsfristen kan ikke være lenger enn tre måneder fra vedtaket.
Paragrafen ligger i kapitlet om tvangsakkord og bygger på § 34. Den paragrafen lister opp hva en rekonstruksjon kan gå ut på, blant annet tvangsakkord ved konvertering, der gjelden helt eller delvis gjøres om til egenkapital. Bare kreditorer som samtykker, kan omfattes av en slik ordning. Retten kan likevel bestemme at ordningen skal gjelde alle, hvis tungtveiende hensyn taler for det og den som nekter, åpenbart ikke har rimelig grunn. Dette er noe annet enn selskapets eget vedtak: § 34 handler om kreditorene, mens § 35 handler om aksjeeierne. § 27, med overskriften «Forslagets innhold», henviser til denne paragrafen.
Kreditorene stemmer for sin del etter reglene i de nærmeste paragrafene. Etter § 42 anses forslaget vedtatt når fordringer for minst halvparten av beløpet med stemmerett har stemt for. § 41 sorterer ut fordringer uten stemmerett, blant annet fordringer som tilhører skyldnerens nærstående. Etter § 39 sender rekonstruktøren forslaget til alle kjente kreditorer med en svarfrist på minst to uker, og § 40 krever en liste over de anmeldte fordringene før avstemningen.
Eksempel: En skyldner som er et aksjeselskap foreslår at kreditorene bytter gjeld mot aksjer. Kreditorene stemmer over tvangsakkordforslaget etter reglene i § 42. For å gjennomføre ordningen må generalforsamlingen også vedta kapitalforhøyelsen. Da holder det at minst halvparten av de avgitte stemmene og av den representerte aksjekapitalen er for.