§ 40. Fordringshaverlisten før avstemning om tvangsakkord

Paragrafen krever at rekonstruktøren, før avstemningen om et forslag om tvangsakkord, lager en liste over de anmeldte fordringene. På listen skal det stå det som trengs for å vurdere om hver fordring skal telle ved avstemningen. Er en fordring bestridt, helt eller delvis, skal det merkes av. Listen er dermed selve grunnlaget for avstemningen: hvem som har stemmerett og for hvilket beløp.

Annet ledd gir en lettelse. For fordringer som etter forslaget får full dekning, er det nok å oppgi det samlede beløpet. Det samme gjelder fordringsgrupper som åpenbart er uten betydning for avstemningen. Full dekning kan komme fra en ordning der hver fordringshaver først dekkes opp til et visst beløp, som § 34 annet ledd beskriver. Tredje ledd gjelder uenighet om listen. Bestrider noen en oppført fordring, mener at et krav er ført opp for lavt, eller mener at det er utelatt uten grunn, skal rekonstruktøren gjøre en merknad i listen.

Listen brukes flere steder. Etter § 39 skal den følge med forslaget når rekonstruktøren sender det til fordringshaverne. Etter § 44 skal den følge med redegjørelsen til tingretten om avstemningen, og hvis noen fordringer er omtvistet eller uklare, skal også kopi av anmeldelsene og dokumentene om dem ligge ved. Listen er dessuten grunnlaget for spørsmålet om hvem som får stemme etter § 41. Bestrides en anmeldt fordring, må rekonstruktøren varsle fordringshaveren etter § 37, og flertallet etter § 42 regnes ut av beløpet som har stemmerett.

Eksempel: En fordringshaver mener at kravet hennes er ført opp med for lavt beløp. Hun sier fra i forbindelse med avstemningen, og rekonstruktøren skriver en merknad i listen. Listen følger senere med redegjørelsen som sendes tingretten.