§ 68. Tilsyn med PST og begjæring om kontroll
- Stortingets kontrollutvalg fører tilsyn med PST etter en egen lov fra 1995.
- Den registrerte, eller den som antar å være registrert, kan be utvalget kontrollere behandlingen.
- Et avslag skal ikke avsløre om det finnes en registrering, jf. § 54 siste ledd.
- Kontrollen er særlig viktig fordi § 66 fritar PST fra informasjonsplikt og innsyn.
§ 68. Tilsyn og den registrertes begjæring om kontroll
Paragrafen sier hvem som fører tilsyn med Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Det er Stortingets kontrollutvalg, som arbeider etter en egen lov fra 1995 (lov 3. februar 1995 nr. 7). Tilsynet er altså lagt til et utvalg knyttet til Stortinget.
Andre ledd gir den registrerte, eller den som tror at vedkommende er registrert, en mulighet til å få behandlingen kontrollert. Etter en begjæring skal utvalget undersøke at opplysningene om personen er behandlet i tråd med loven. Begjæringen sendes etter reglene i den samme loven fra 1995.
Tredje ledd trekker inn siste ledd i § 54. Der står det at et avslag på en begjæring skal begrunnes på en måte som ikke røper at det finnes en registrering. Poenget er at et avslag ikke skal avsløre om det finnes en registrering.
Sammenhengen med nabobestemmelsene er viktig. § 66 fritar PST fra informasjonsplikten og fra deler av innsynsretten. Kontrollutvalget blir da en vei for den registrerte til å få prøvd om behandlingen har vært lovlig. § 64 og § 65 setter rammene for hva PST kan behandle, og § 67 om personkontroll og § 65a om åpent tilgjengelig informasjon gjør det samme på hvert sitt område. Fra andre siden viser § 55 om klageadgang og § 58 om Datatilsynets tilsynskompetanse til denne paragrafen.
Eksempel: En person antar at PST har registrert opplysninger om vedkommende. Personen kan sende en begjæring til kontrollutvalget, som da skal kontrollere at behandlingen er lovlig.