§ 66. Innsyn og informasjon fra PST

Paragrafen fjerner flere av de vanlige rettighetene til den registrerte når det gjelder Politiets sikkerhetstjeneste (PST). PST slipper informasjonsplikten i § 48. Den registrerte har heller ikke innsynsretten som følger av § 49 annet og tredje ledd overfor tjenesten. Offentleglova gjelder heller ikke for innsyn i opplysninger som PST behandler etter denne loven, og avslag på innsyn kan ikke påklages etter offentleglova.

For resten av politiet har de to paragrafene stor betydning. Etter § 48 skal det informeres om at opplysninger er gitt videre til offentlige organer og private. Etter § 49 kan den registrerte utenfor straffesak få vite hvilke opplysninger som er registrert om vedkommende selv, og om noe er utlevert og til hvem. Overfor PST gjelder ikke disse rettighetene. Første ledd i § 49, om dokumentinnsyn i den enkelte straffesak etter straffeprosessloven, er ikke nevnt i unntaket.

Tredje og fjerde ledd peker ut egne veier til innsyn. Innsyn i opplysninger som brukes ved klarering følger sikkerhetsloven og regler gitt i medhold av den. Innsyn i saksdokumenter i en båndleggingssak kan gis etter straffeprosessloven, så langt reglene passer.

Paragrafen må ses sammen med nabobestemmelsene. § 67 handler om personkontroll, der spørsmålet om klarering står sentralt, og det henger sammen med tredje ledd her. § 68 legger tilsynet med PST til Stortingets kontrollutvalg, og tittelen viser at den registrerte også kan be om kontroll. § 64 og § 65 avgjør hva PST kan behandle, mens § 66 avgjør hvor mye den registrerte får se av det.

Eksempel: En registrert ber PST om å få vite hvilke opplysninger tjenesten har om vedkommende. Etter denne paragrafen har vedkommende ikke innsynsrett etter § 49 annet ledd overfor PST, og offentleglova gir heller ikke en annen vei inn.