§ 67. Personkontroll hos Politiets sikkerhetstjeneste

Paragrafen gir Politiets sikkerhetstjeneste adgang til å behandle opplysninger i personkontroll. Personkontroll handler om klarering, altså en vurdering av om en person er sikkerhetsmessig skikket. Adgangen gjelder i en aktuell sak, og opplysningene må ha betydning for spørsmålet om klarering.

Paragrafen dekker også personer som allerede er klarert. Kommer det inn opplysninger som skaper tvil om at personen fortsatt er egnet, kan tjenesten behandle dem og sende dem videre til klareringsmyndigheten.

Andre ledd stanser innsamling på forskudd. Tjenesten kan ikke samle opplysninger med den eneste begrunnelsen at de kan komme til nytte i en senere personkontroll. Grunnlaget må være en aktuell sak, eller opplysninger som reiser tvil om en klarert person.

Tredje ledd sier at § 20 gjelder tilsvarende når personkontrollopplysninger utleveres. § 20 handler om opplysninger som ikke er verifisert. Slike opplysninger skal så vidt mulig kontrolleres før de gis ut. De bør helst gis skriftlig og merkes som ikke-verifiserte, og gis de muntlig, bør mottakeren få vite det. Ikke-verifiserte opplysninger kan også gis ut for å få dem verifisert.

§ 64 stiller det generelle nødvendighetskravet for tjenesten og viser til denne paragrafen når det gjelder personkontroll. § 65 gir et tidsbegrenset unntak på fire måneder fra vanlige krav, og § 65a åpner for bruk av åpent tilgjengelig informasjon til etterretning. § 66 fritar tjenesten fra informasjonsplikten og deler av innsynsretten, og § 68 legger tilsynet til Stortingets kontrollutvalg.

Eksempel: Tjenesten mottar en opplysning som reiser tvil om en person som allerede er klarert. Den kan behandle opplysningen og sende den til klareringsmyndigheten. Tjenesten kan derimot ikke samle inn opplysninger om en person bare fordi personen kanskje søker klarering senere.