§ 65 a. PST og åpent tilgjengelig informasjon
- PST kan behandle åpent tilgjengelig informasjon når den antas nødvendig for etterretningsanalyser.
- Informasjon som krever fordekt opptreden eller passordbrudd, regnes ikke som åpen.
- Kvalitetskravene i § 6 og reglene i § 7 gjelder ikke, men opplysningene er sperret og har snevre bruksformål.
- Sletting skjer senest etter fem år, med mulig forlengelse opp til femten år.
§ 65 a. Behandling av åpent tilgjengelig informasjon til etterretningsformål
- utarbeidelse av analyser og etterretningsvurderinger, jf. politiloven § 17 a
- opprettelse av eller bruk i forebyggende sak, jf. § 64 tredje ledd nr. 1 bokstav a
- etterforskning av lovbrudd som nevnt i politiloven § 17 b, jf. straffeprosessloven § 224.
Paragrafen gir Politiets sikkerhetstjeneste (PST) adgang til å bruke åpent tilgjengelig informasjon i etterretningsarbeidet. Vilkåret er at tjenesten antar at informasjonen trengs til analyser og vurderinger av forhold i Norge som kan true nasjonale sikkerhetsinteresser (politiloven § 17 a). Informasjon regnes ikke som åpen hvis en må opptre under dekke eller bryte seg forbi passord eller liknende sperrer for å få tak i den. Tjenesten kan bruke automatiserte analyseverktøy.
Kvalitetskravene i § 6 og reglene om sensitive opplysninger i § 7 gjelder ikke når opplysningene hentes inn, lagres eller behandles med automatiserte analyseverktøy. Vanligvis krever § 6 at opplysningene er relevante og stemmer med virkeligheten, og at de ikke oppbevares lenger enn formålet tilsier. Etter § 7 må behandling av for eksempel helseopplysninger være strengt nødvendig.
Opplysningene skal være sperret, altså begrenset for bruk. De kan bare brukes til tre formål. Det første er analyser og vurderinger etter politiloven § 17 a. Det andre er å opprette eller bruke i en forebyggende sak etter § 64 tredje ledd. Det tredje er etterforskning av lovbrudd som PST skal etterforske etter politiloven § 17 b. Etterforskningen hviler på straffeprosessloven § 224, som krever etterforskning når en anmeldelse eller andre omstendigheter gir rimelig grunn til å sjekke om noe straffbart har skjedd.
Opplysningene skal slettes senest etter fem år. Sjefen for PST, eller en han gir fullmakt, kan la utvalgte opplysninger ligge i fem år til, og deretter i nye fem-årsperioder. Taket er femten år totalt. Det forutsetter at en konkret vurdering viser at opplysningene fortsatt trengs til analyseformål. Kongen gir nærmere regler i forskrift, blant annet om utlevering og kontroll.
Sammenlignet med § 64 er § 65a et eget spor for åpne kilder. § 64 gjelder PSTs behandling av opplysninger generelt og krever at den er nødvendig. § 65a lemper på kvalitetskrav og vern av sensitive opplysninger, men strammer inn med sperring, snevre bruksformål og en fast sletteregel. § 65 er et annet unntak, med fire måneders midlertidig adgang til å avklare om kravene er oppfylt. Tilsynet med PST ligger hos Stortingets kontrollutvalg, jf. § 68.
Eksempel: PST kan la et automatisert verktøy gå gjennom informasjon som alle har tilgang til. Krever tilgangen at noen bryter et passord, er informasjonen ikke lenger åpent tilgjengelig, og paragrafen gir da ikke hjemmel.
- § 17 aPolitiets sikkerhetstjeneste som innenlands etterretning
- § 6Krav til kvaliteten på opplysninger i politiet
- § 7Sensitive personopplysninger i politiregistre
- § 17 bPST som politiorgan: hvilke saker tjenesten skal forebygge og etterforske
- § 224Når politiet skal etterforske