§ 6. Krav til kvaliteten på opplysninger i politiet

Paragrafen stiller krav til kvaliteten på opplysningene politiet behandler. Opplysningene må være dekkende og relevante for det de skal brukes til. De må også stemme og være oppdaterte, og de skal ikke ligge lagret lenger enn formålet tilsier. Loven åpner samtidig for å bruke ikke-verifiserte opplysninger, det vil si opplysninger som ennå ikke er avklart, hvis det trengs. Politiet kan altså arbeide med uavklarte opplysninger. For alle opplysninger gjelder at det så langt mulig skal gå tydelig fram hva som er faktiske forhold og hva som er vurderinger.

Loven krever også at det så langt mulig går fram hvilken kategori den registrerte tilhører, når det er relevant. Eksempler er domfelt, mistenkt og vitne. Opplysninger som behandles etter § 5 nr. 2 skal i tillegg merkes med hvor pålitelig kilden er og hvor lenge opplysningen holder.

For etterforskning og vaktjournaler tolkes to av kravene på en egen måte. «Korrekt» betyr at opplysningene er gjengitt slik kilden ga dem. «Oppdatert» betyr at opplysningene, så langt det lar seg gjøre, skal oppdateres når de skal brukes som bevis. Kravet tar altså hensyn til at etterforskningen må kunne gjenspeile hva kilden faktisk sa.

§ 6 hører sammen med formålsbestemtheten i § 4 og nødvendighetskravet i § 5, siden både «relevant for formålet» og lagringstid måles mot formålet. Behandling av særlige kategorier, som helseopplysninger, krever mer enn dette etter § 7. Et tidsbegrenset unntak i § 8 tillater fire måneders behandling for å avklare om kravene, blant annet første ledd nr. 1 i denne paragrafen, er oppfylt. Paragraf 65a, om åpent tilgjengelig informasjon til etterretningsformål, viser også hit.

Eksempel: Et vitne forklarer seg til politiet. Forklaringen skal gjengis slik vitnet ga den, og det skal gå fram at personen er vitne. Politiet skal så langt mulig skille mellom det vitnet observerte og det som er en vurdering.