§ 7. Sensitive personopplysninger i politiregistre

Paragrafen gjelder sensitive personopplysninger, som loven kaller særlige kategorier. Det er opplysninger om for eksempel etnisk opprinnelse eller helse. Også genetiske og biometriske opplysninger hører med, når formålet er å identifisere en bestemt person entydig. Slike opplysninger er mer følsomme enn andre, og loven stiller derfor strengere krav til å behandle dem.

Opplysningene kan bare behandles når det er strengt nødvendig ut fra formålet. Ordet «strengt» hever terskelen over den alminnelige nødvendigheten i § 5. Det holder ikke at en opplysning kan være nyttig. Et eget alternativ er beskyttelse av vitale interesser, enten den registrertes egne eller andres. Også da må behandlingen være strengt nødvendig.

Paragrafen legger et ekstra lag oppå de andre kravene i kapitlet. Behandlingen må ha et formål etter § 4, den må være nødvendig etter § 5, og opplysningene må holde kvalitet etter § 6. For sensitive opplysninger kommer kravet om «strengt nødvendig» i tillegg. § 8 gir politiet fire måneder til å avklare om kravene i § 4, § 5 og § 6 første ledd er oppfylt. Paragraf 7 er ikke nevnt i oppramsingen i § 8.

Paragrafen blir også vist til fra § 65a, som har tittelen «Behandling av åpent tilgjengelig informasjon til etterretningsformål».

Eksempel: Politiet vurderer å registrere en opplysning om den registrertes religiøse tilhørighet. Da holder det ikke at opplysningen kan være nyttig. Den må være strengt nødvendig ut fra formålet med behandlingen.