Kan skolen kreve å få vite om at eleven er straffet?
Nei, skolen kan ikke kreve å få vite om en elev er straffet eller har en sak hos politiet. Politiet har taushetsplikt, og verken eleven eller foreldrene har plikt til å fortelle skolen noe. Politiet kan likevel dele opplysninger med skolen når det er nødvendig for å forebygge lovbrudd, og det skal da være forholdsmessig. Skolen kan også få vite om saken fordi den selv var involvert, eller fordi familien har samtykket til at skolen er med i en ungdomsplan.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Skolen har ingen rett til å vite om straff for en elev
Det finnes ingen regel som gir skolen rett til å få vite om en elev har fått bot, påtaleunnlatelse, ungdomsoppfølging eller dom. Skolen kan heller ikke kreve politiattest av elever. Reglene om politiattest i opplæringsloven gjelder de som skal jobbe eller ha praksis på skolen, ikke elevene (opplæringslova § 17-11).
Eleven har heller ingen plikt til å fortelle det. Det samme gjelder foreldrene. Spør en rektor eller kontaktlærer direkte, kan dere svare at det er en privat sak. Det finnes heller ingen regel som lar skolen gi eleven en reaksjon fordi hun ikke vil fortelle om en straffesak.
Politiet har taushetsplikt
Alle som jobber i politiet, har taushetsplikt om det de får vite om folks personlige forhold (politiregisterloven § 23). At en 16-åring er anmeldt, avhørt eller har fått en reaksjon, er et slikt personlig forhold. Politiet kan derfor ikke ringe skolen bare fordi de mener det er greit at læreren vet.
Taushetsplikten har unntak. Det viktigste for skolen er reglene om å forebygge kriminalitet.
Når politiet likevel kan si fra til skolen
Etter politiregisterloven § 27 kan politiet gi opplysninger til et offentlig organ, som en kommunal eller fylkeskommunal skole, for å forebygge lovbrudd. Politiet kan også dele opplysninger med organer som er med i et fast kriminalitetsforebyggende samarbeid, når det er nødvendig for å forebygge kriminalitet. Mange kommuner har slike samarbeid mellom politi, skole og barnevern (ofte kalt SLT).
To krav gjelder alltid:
- Delingen må være forholdsmessig i den konkrete situasjonen. Politiet skal blant annet legge vekt på om mottakeren har taushetsplikt, og hvordan opplysningene vil bli brukt.
- Politiet bør varsle den det gjelder før de deler, når det er mulig og hensiktsmessig.
I tillegg kan politiet etter politiregisterloven § 30 gi opplysninger til et annet offentlig organ når det er nødvendig for at organet skal kunne gjøre oppgavene sine etter loven.
I praksis betyr det at politiet kan si fra når det er konkret fare for at noe skal skje på skolen, for eksempel trusler mot en medelev, salg av narkotika i skolegården eller en ungdom som er på vei inn i et kriminelt miljø. En bot for fartsovertredelse på moped gir sjelden grunn til å varsle skolen.
Når skolen får vite det av andre grunner
Det er flere vanlige situasjoner der skolen kjenner til saken uten at politiet bryter taushetsplikten:
- Skolen er selv anmelder eller fornærmet, for eksempel ved skadeverk på skolebygget eller en slåsskamp i friminuttet. Se når skolen anmelder en slåsskamp.
- Lærere eller elever er vitner og blir avhørt.
- Politiet kommer på skolen for å snakke med eleven. Det er forklart i når politiet henter en elev ut av timen.
- Familien samtykker til at skolen får opplysninger som en del av arbeidet med en ungdomsplan.
Det siste punktet er praktisk viktig. Ved ungdomsstraff og ungdomsoppfølging kan skolen bli invitert til ungdomsplanmøtet i konfliktrådet (konfliktrådsloven § 24). Konfliktrådet, skolen og andre kan dele opplysninger om ungdommen når ungdommen og foreldrene samtykker, og de skal få vite hva opplysningene skal brukes til (konfliktrådsloven § 22 c). Samtykket er altså grunnlaget, ikke en rett skolen har på egen hånd.
Kasper og rektors spørsmål
Kasper er 16 år og går på videregående. En lørdag kveld knuser han og to venner fem ruter i et busskur. Han får en påtaleunnlatelse med prøvetid på 12 måneder, og busselskapet krever erstatning for rutene.
Noen uker senere har ryktet gått på skolen. Rektor ringer moren, Hedda, og ber om å få vite «hva som har skjedd, og hva slags straff han har fått». Hedda svarer at det er en privat sak som ikke har skjedd på skolen. Rektor kan ikke kreve mer.
Situasjonen hadde vært en annen hvis Kasper i stedet hadde knust ruter på skolen. Da ville skolen vært fornærmet, kjent saken fra starten og kunnet kreve erstatning. Hadde politiet hatt opplysninger om at Kasper truet andre elever, kunne politiet etter en konkret vurdering ha varslet skolen for å forebygge.
Det skolen selv har taushetsplikt om
Får skolen vite om en straffesak, har de ansatte i en offentlig skole taushetsplikt om det etter forvaltningsloven, på samme måte som om andre personlige forhold. Skolen kan ikke fortelle det til andre foreldre eller medelever. Opplysninger skolen får gjennom et samarbeid med politiet, kan bare brukes til formålet de ble gitt for.
En påtaleunnlatelse eller en overføring til konfliktrådet vises heller ikke på en ordinær politiattest (politiregisterloven § 40). Selv om eleven senere søker deltidsjobb eller lærlingplass, vil slike reaksjoner som regel ikke dukke opp på attesten. Hvilke typer politiattest som finnes, står i politiattest og hva som vises.
Kort oppsummert
- Skolen kan ikke kreve å få vite om straff eller straffesaker mot en elev, og kan ikke kreve politiattest av elever.
- Politiet har taushetsplikt etter politiregisterloven § 23.
- Politiet kan dele opplysninger med skolen for å forebygge lovbrudd, men bare når det er forholdsmessig.
- Skolen får ofte vite det fordi den selv var involvert, eller fordi familien samtykker til at skolen får opplysninger i arbeidet med en ungdomsplan.
- Eleven og foreldrene har ingen plikt til å fortelle skolen om straffen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.