§ 2. Definisjoner i politiregisterloven
- Paragrafen er lovens ordliste og forklarer hva sentrale begreper betyr.
- Behandling omfatter nesten alt man kan gjøre med opplysninger, også ren søking.
- Rollene behandlingsansvarlig, databehandler og registrert er definert her.
- Merking og sperring skiller seg på om hensikten er å begrense videre bruk.
§ 2. Definisjoner
- personopplysning: opplysning og vurdering som kan knyttes til fysisk person som kan identifiseres direkte eller indirekte,
- behandling av opplysninger: enhver elektronisk eller manuell bruk av opplysninger, som for eksempel innsamling, registrering, systematisering, strukturering, oppbevaring, tilpasning, endring, gjenfinning, søking, videreformidling ved overføring, spredning eller andre former for tilgjengeliggjøring, sammenstilling eller samkjøring, sperring, sletting eller tilintetgjøring eller en kombinasjon av slike bruksmåter,
- register: en samling av opplysninger som er lagret systematisk på en slik måte at opplysninger om den enkelte kan finnes igjen,
- behandlingsansvarlig: den som etter lov eller forskrift alene eller sammen med andre bestemmer formålet med behandlingen og hvilke hjelpemidler som skal brukes,
- databehandler: den som behandler opplysninger på vegne av den behandlingsansvarlige,
- registrert: fysisk eller juridisk person som en opplysning i et register eller i en behandling kan knyttes til,
- samtykke: en frivillig, uttrykkelig og informert erklæring fra den registrerte om at denne godtar behandlingen av opplysninger,
- ikke-verifisert opplysning: opplysning som ikke er avklart,
- merking: markering av lagrede opplysninger uten at hensikten er å begrense den fremtidige behandlingen av disse opplysningene,
- sperring: markering av lagrede opplysninger i den hensikt å begrense den fremtidige behandlingen av disse opplysningene,
- straffesak: sak som behandles etter straffeprosessloven,
- vandelskontroll: bruk av opplysninger for å vurdere om en fysisk eller juridisk person er egnet til en bestemt stilling, virksomhet, aktivitet eller annen funksjon,
- politimessige formål:
- politiets kriminalitetsbekjempende virksomhet, herunder etterforskning, forebyggende arbeid og ordenstjeneste, og
- politiets service- og bistandsfunksjon samt føring av vaktjournaler.
- brudd på personopplysningssikkerheten: et brudd på sikkerheten som fører til utilsiktet eller ulovlig tilintetgjøring, tap, endring, ulovlig spredning av eller tilgang til personopplysninger som er overført, lagret eller på annen måte behandlet,
- genetisk opplysning: opplysning om en fysisk persons nedarvede eller ervervede genetiske egenskaper som gir unik informasjon om den aktuelle fysiske personens fysiologi eller helse, og som særlig er framkommet etter analysering av en biologisk prøve fra den aktuelle fysiske personen,
- biometrisk opplysning: opplysning som stammer fra en særskilt teknisk behandling knyttet til en fysisk persons fysiske, fysiologiske eller atferdsmessige egenskaper, og som muliggjør eller bekrefter en entydig identifikasjon av nevnte fysiske person, for eksempel ansiktsbilder eller fingeravtrykksopplysninger,
- internasjonal organisasjon: en organisasjon og dens underordnede organer som er underlagt folkeretten, eller ethvert annet organ opprettet ved eller på grunnlag av en avtale mellom to eller flere stater.
Paragraf 2 er lovens ordliste. Den sier hva sentrale ord betyr når de brukes i politiregisterloven, slik at resten av reglene kan leses uten tvil om hva som menes. Flere av definisjonene avviker fra hverdagsspråket. Med behandling menes nesten alt man kan gjøre med opplysninger, på data eller papir: samle inn, lagre, søke, gi videre, sperre eller slette. Også ren søking i et system er dermed behandling. En personopplysning er informasjon eller en vurdering som kan knyttes til en enkeltperson som kan identifiseres, direkte eller på omveier. Et register er en samling opplysninger som er ordnet slik at man kan finne fram til det som gjelder én bestemt person.
Lovens roller er også definert her. Behandlingsansvarlig er den som bestemmer hvorfor opplysningene brukes og med hvilke hjelpemidler. Databehandler er den som håndterer opplysningene på vegne av den ansvarlige. Den registrerte er personen, eller virksomheten, som opplysningene kan knyttes til. To begreper er lette å blande sammen. Merking og sperring innebærer begge at lagrede opplysninger får en markering, men bare sperring har som mål å begrense videre bruk. En ikke-verifisert opplysning er en opplysning som ennå ikke er avklart. Politimessige formål omfatter kriminalitetsbekjempelse, som etterforskning og forebygging, i tillegg til ordenstjeneste, service og bistand og føring av vaktjournaler. Genetiske og biometriske opplysninger er egne kategorier; ansiktsbilder og fingeravtrykk er nevnt som eksempler på det siste.
Definisjonene henger sammen med resten av kapittel 1. Formålet i § 1 og virkeområdet i § 3 bruker selv ordet behandling, så rekkevidden av hele loven avhenger av hvordan det er definert. Paragrafene om nødvendighetskravet (§ 5) og forskrifter (§ 69) viser tilbake til denne paragrafen. Uten definisjonene ville det vært uklart hvilke handlinger loven faktisk styrer.
Eksempel: En saksbehandler slår opp en bestemt person i et system. Oppslaget er behandling, selv om ingenting blir endret eller lagret. Drives systemet av en ekstern leverandør, er leverandøren databehandler, mens politiet er behandlingsansvarlig.