§ 23-8. Forskrifter om ansvarsrett i byggesaker

Paragrafen gir departementet fullmakt til å utfylle ansvarssystemet i byggesaker gjennom forskrifter (regler som departementet gir med hjemmel i loven). Den har tre deler, og de er ikke like bindende: to gir en mulighet, den siste en plikt.

Departementet kan gi regler om hva en ansvarserklæring skal inneholde, om når ansvaret og ansvarsretten starter, gjennomføres og faller bort, og om å fjerne ansvarsretten fra et foretak.

Andre ledd åpner for at private kan bygge selv. Departementet kan gi forskrift som lar tiltakshaver bygge egen bolig eller fritidsbolig, med egne regler om ansvar og dokumentasjon i slike tilfeller. Loven sier ikke selv hvordan de reglene skal se ut.

Tredje ledd er en plikt, ikke en mulighet. Departementet skal gi forskrifter om hvor godt foretakene klarer å oppfylle kravene til tiltak. Forskriftene kan stille krav til utdanning og praksis, til pålitelighet og dugelighet og til rutiner. Kravene kan trappes opp etter tiltaksklasse, altså etter hvor vanskelig tiltaket er og hvor alvorlige følgene av feil kan bli. Et konstruert eksempel: Et foretak vil ta ansvar som prosjekterende for et tiltak. Hvilken utdanning og praksis foretaket må ha, kan da avhenge av tiltaksklassen. Er tiltaket vanskelig og kan feil få store følger, kan kravene være strengere.

Rollene forskriftene retter seg mot, er beskrevet i § 23-4 (ansvarlig søker), § 23-5 (ansvarlig prosjekterende), § 23-6 (ansvarlig utførende) og § 23-7 (ansvarlig kontrollerende). Kravene til kvalitetssikring og kontroll står i § 24-1 og § 24-2. Kommunen har plikt til å føre tilsyn med at ansvarlige foretak er kvalifisert, jf. § 25-1. Ellers gir § 23-9 hjemmel for et register over foretak med ansvarsrett, og § 23-3 (krav til ansvarlig foretak, omfang og varighet av ansvaret) viser til denne paragrafen.