§ 25-1. Kommunens plikt til å føre tilsyn i byggesaker
- Kommunen har plikt til å føre tilsyn med at byggetiltak følger regelverket og tillatelsene, og at foretakene er kvalifisert.
- Tilsynet må være stort nok til å avdekke regelbrudd, og er påkrevd ved pålegg og ulovligheter som ikke er ubetydelige.
- Kommunen kan samarbeide med andre kommuner eller instanser.
§ 25-1. Tilsynsplikt
Første ledd gjør tilsyn til en plikt for kommunen. Tilsyn (kontroll som myndigheten selv gjør) i byggesaker skal sikre to ting: at tiltaket bygges i tråd med tillatelsene og reglene, og at foretakene som har ansvar, er kvalifisert.
Andre ledd sier hvor mye tilsyn som kreves. Omfanget må være stort nok til at kommunen kan avdekke regelbrudd. I to situasjoner er tilsyn påkrevd uansett: der det allerede er gitt pålegg, og når kommunen blir kjent med ulovligheter som er mer enn bagatellmessige (ubetydelige). Departementet kan i tillegg gi forskrift om særlige forhold som kommunen må føre tilsyn med.
Tredje ledd åpner for samarbeid. Kommunen kan legge opp tilsynet sammen med andre kommuner eller instanser. Det er et valg, ikke en plikt.
Et konstruert eksempel: Kommunen får vite at et byggeprosjekt drives i strid med et vilkår i tillatelsen, og forholdet er langt fra ubetydelig. Da er tilsyn ikke lenger opp til kommunens skjønn, men en plikt.
Plikten i § 25-1 er minstekravet. Ut over den bestemmer kommunen selv hvilke saker og områder den fører tilsyn med, og hvor grundig, jf. § 25-2. Departementet kan etter ønske fra kommunen føre tilsyn med ansvarlige foretak, jf. § 25-3. For bygg som allerede står, gjelder egne regler i § 25-4, og eier eller bruker har plikter etter § 25-5. Uavhengig kontroll og kvalitetssikring er regulert i § 24-1 og § 24-2. Forskrifter om ansvarsrett og register hører til § 23-8 og § 23-9. Også § 23-3b (midlertidige tjenesteytere) viser til denne paragrafen.