§ 23-7. Ansvarlig kontrollerende: uavhengig kontroll i byggesaker
- Den som kontrollerer, må stå fritt i forhold til foretaket som blir kontrollert.
- Kontroll av prosjekteringen handler om dokumentasjon og at løsningene følger krav og tillatelser.
- Kontroll av utførelsen sjekker grunnlag, dokumentasjon og at byggingen følger prosjekteringen.
- Når uavhengig kontroll kreves, avgjøres i § 24-1.
§ 23-7. Ansvarlig kontrollerende
Paragrafen gjelder den som kontrollerer arbeidet i en byggesak. Hovedkravet er uavhengighet: kontrolløren skal stå fritt i forhold til foretaket hvis arbeid blir sjekket. Et foretak kan altså ikke kontrollere sitt eget arbeid.
Loven skiller mellom to kontrolloppgaver. Den som kontrollerer prosjekteringen, skal sjekke at grunnlaget for prosjektet og løsningene som er valgt, er dokumentert og følger kravene og tillatelsene. Den som kontrollerer utførelsen, har tre ting å sjekke. Det må finnes nok prosjektert grunnlag å bygge etter. Arbeidet må være dokumentert i tråd med kravene. Og det som bygges, må stemme med prosjekteringen.
Kontrolløren ser altså ikke bare på det ferdige resultatet, men også på om dokumentasjonen og grunnlaget er i orden. Et konstruert eksempel med rollene i loven: Foretak A er ansvarlig utførende for et tiltak, og foretak B er ansvarlig kontrollerende for utførelsen. B må da se om det finnes prosjektert grunnlag å bygge etter, om arbeidet er dokumentert, og om det A bygger, følger tegningene. B må være uavhengig av A.
Paragrafen må leses sammen med resten av kapittelet om ansvar i byggesaker. Ansvarlig søker (§ 23-4) er tiltakshavers representant overfor kommunen. Ansvarlig prosjekterende (§ 23-5) og ansvarlig utførende (§ 23-6) er de to rollene kontrolløren sjekker. Når uavhengig kontroll faktisk kreves, følger av § 24-1: Ved viktige og kritiske områder, eller når kommunen etter en konkret vurdering krever det, skal kontrollforetak brukes i tillegg til at prosjekterende og utførende har egne kvalitetssystemer. Hvordan kontrollen skal gjennomføres, er regulert i § 24-2, som blant annet krever at den er helhetlig og tar med grenseflatene mellom fagområder. Departementet kan gi forskrifter om ansvarsrett etter § 23-8 og om et register over foretak med ansvarsrett etter § 23-9. Reglene om krav til ansvarlige foretak gjelder tilsvarende for midlertidige tjenesteytere fra andre EØS-land, jf. § 23-3b.