§ 21-5. Kommunens samordning med andre myndigheter
- Kommunen kan vente med å avgjøre saken når tiltaket krever tillatelse eller samtykke fra andre myndigheter.
- Rammetillatelse kan gis med forbehold om at igangsettingstillatelse ikke gis før forholdet til andre myndigheter er i orden.
- Andre myndigheter har 4 uker på å avgjøre eller uttale seg, og kommunen kan i særlige tilfeller forlenge fristen.
- Departementet bestemmer i forskrift hvilke myndigheter samordningsplikten omfatter.
§ 21-5. Den kommunale bygningsmyndighetens samordningsplikt
Bestemmelsen handler om samspillet mellom kommunen og andre myndigheter. Er tiltaket avhengig av at en annen myndighet gir tillatelse eller samtykke, eller skal planene legges fram for en slik myndighet, kan kommunen vente med å avgjøre byggesaken til svaret foreligger. Kommunen kan også gi rammetillatelse med forbehold om at igangsettingstillatelse ikke gis før forholdet til de andre myndighetene er i orden.
Kommunen skal sende saken til de myndighetene som er pekt ut i forskrift, hvis de ikke allerede har uttalt seg. Departementet bestemmer altså i forskrift hvem samordningsplikten gjelder. Andre myndigheter har 4 uker fra oversendelsen på å avgjøre eller uttale seg. I særlige tilfeller kan kommunen forlenge fristen, men bare før den er utløpt. Er tiltaket ikke avhengig av tillatelse eller samtykke fra andre, kan kommunen avgjøre saken når fristen er ute. Departementet kan også gi forskrift om at kommunen skal rapportere til andre myndigheter.
Sammenhengen i saksgangen er slik: rammetillatelsen kan gis tidlig, mens igangsettingstillatelsen venter på de andre myndighetene. Etter § 21-4 kan igangsettingstillatelse ikke gis før tillatelser fra andre myndigheter foreligger, og den paragrafen viser tilbake hit. Forhåndskonferansen etter § 21-1 er et sted å avklare rammene for tiltaket sammen med berørte fagmyndigheter.
Paragrafen må sees sammen med fristene i § 21-7, der tolv uker er hovedregelen for behandling av søknad om tillatelse, og med § 21-4 som regulerer kommunens vanlige behandling. Paragraf 20-5 om tiltak uten søknadsplikt viser hit. Paragraf 21-9 sier at en tillatelse faller bort hvis tiltaket ikke er satt i gang innen 3 år, en frist som ikke kan forlenges.