Hobbydyr i hagen: høns og andre småbruksdyr i boligområder

Fire spørsmål avgjør om du kan ha høns i hagen

Høns i hagen er blitt vanlig, men reglene er spredt på flere lover. Spør deg selv om fire ting. Tillater reguleringsplanen og eventuelle vedtekter dyrehold og hønsehus? Kan du holde hønene uten at naboene får urimelig ulempe? Oppfyller du kravene til dyrevelferd? Og har du de tillatelsene som trengs for hønsehuset?

Jo tettere bebyggelsen er, desto lettere blir det en tvist med naboen.

Reguleringsplan, vedtekter og hønsehus

Reguleringsplanen for området binder nye tiltak. Etter plan- og bygningsloven § 12-4 må tiltak ikke være i strid med planens arealformål og bestemmelser. En plan regulerer først og fremst bygg og arealbruk, ikke hvor mange dyr du har. Men bestemmelsene kan begrense hva du kan sette opp, forby næringsvirksomhet og i noen planer også si noe om dyrehold. Les planbestemmelsene for din tomt på kommunens nettsider.

Bor du i borettslag eller sameie, kan vedtektene eller husordensreglene forby dyrehold eller sette vilkår. Se dyrehold i sameie. Leier du bolig, avgjør leieavtalen og utleieren om du kan holde høns.

Et lite hønsehus er ofte unntatt søknadsplikt. Etter plan- og bygningsloven § 20-5 kan mindre frittliggende bygninger oppføres uten søknad hvis de er i samsvar med planen. Byggesaksforskriften § 4-1 gir rammene: bygget kan ikke brukes til beboelse, kan ikke være over 50 kvadratmeter, må ikke ha høyere mønehøyde enn 4 meter eller gesims over 3 meter, og skal stå minst én meter fra nabogrensen. Står hønsehuset i strid med planen, gjelder ikke unntaket.

Dyrevelferd: hva hønene krever av deg

Dyrevelferdsloven gjelder fugler, så den gjelder høner. Etter dyrevelferdsloven § 24 skal du gi dyrene godt tilsyn og stell, med fôr og vann av god kvalitet, beskyttelse mot skade, sykdom og parasitter, og forsvarlig behandling hvis de blir syke eller skadet. § 23 krever et levemiljø som gir god velferd, og dyr skal ha tilgang til egnet og trygt tilholdsrom.

Forskrift om hold av høns og kalkun gir detaljer. Alle dyr skal sees etter minst to ganger daglig. Fôringen skal dekke behovene, og dyrene skal ha fri tilgang på drikkevann. Bygninger skal sikres mot rovdyr, gnagere og ville fugler, og skadedyr skal bekjempes ved behov. Syke og skadde dyr skal holdes atskilt, og hvis det kan være unødig lidelse å leve videre, skal dyret få behandling eller avlives straks. Døde dyr skal fjernes daglig. Forskriften forbyr også å kastrere høns eller fjerne kammen.

Forskriftens krav om å melde dyreholdet til Mattilsynet, om alarmsystem og om brannsikring gjelder ikke fjørfehold med færre enn 200 dyr. Den som holder noen høns, trenger altså ikke å melde seg. Barn under 16 år skal ikke ha et selvstendig ansvar for dyrene, jf. dyrevelferdsloven § 6.

Plass og innredning i hønsehuset

Forskriften stiller konkrete krav til verpehøner som holdes i løsdrift, altså løse i et hus eller hønsegård. Det skal være høyst ni dyr per kvadratmeter bruksareal, minst ett enkeltrede for hver syvende høne, og sittepinne (vagle) med minst 15 centimeter til hver høne, slik at alle kan sitte samtidig. Minst en tredjedel av gulvet skal være strøareal der hønene kan skrape og sandbade. Har hønene uteområde, skal det være ly for vær og vind og beskyttelse mot rovdyr og skadedyr.

Håndteres hønene, skal det skje skånsomt. Fjørfe skal ikke bæres i ett ben. For en liten flokk i hagen betyr det i praksis et hønsehus som er stort nok, tørt og trekkfritt, med trygt innhegnet gård. Billige løsninger der hønene står trangt, er ikke i samsvar med forskriften.

Naboen og tålegrensen

Etter naboloven § 2 kan ingen ha eller gjøre noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe på naboeiendommen. Hva som er urimelig, avgjøres etter en helhetsvurdering. Det teller blant annet hva som er teknisk og økonomisk mulig å gjøre for å hindre ulempen, om ulempen er å vente på stedet, og om den er verre enn det som følger av vanlig bruk av slike eiendommer. Selv det som er vanlig, kan være urimelig hvis det vesentlig forverrer bruken for en avgrenset krets av naboer.

For høns er de vanlige ulempene lukt fra møkk, støy fra hane, fluer, rotter som trekkes mot fôr og høner som går over i naboens hage. En hønsegård på en stor tomt med god avstand er ikke et problem. Det samme dyreholdet 3 meter fra naboens terrasse kan være det. Se også spørsmålet om tålegrensen i naboloven.

Hva kan naboen gjøre?

Naboen kan først snakke med deg. Skriftlig henvendelse og dokumentasjon av plagen er neste steg.

Strider forholdet mot naboloven § 2, kan naboen kreve at det rettes etter § 10. Retting kan for eksempel bety å flytte hønsehuset, sikre mot rotter eller fjerne hanen. Har naboen lidt økonomisk tap, kan han kreve erstatning etter § 9 uten at du trenger å ha vært uaktsom. Erstatningen kan bortfalle eller settes ned hvis naboen etter god granneskikk burde ha sagt fra tidligere.

Hvis dyrene har det dårlig, kan hvem som helst varsle Mattilsynet. Etter dyrevelferdsloven § 5 skal den som har grunn til å tro at dyr utsettes for mishandling eller alvorlig svikt i miljø, tilsyn eller stell, varsle Mattilsynet eller politiet. Mattilsynet kan treffe vedtak om pålegg. Kommunen kan også pålegge retting etter folkehelseloven § 14 hvis forholdet kan ha negativ innvirkning på helsen, for eksempel store mengder møkk og skadedyr.

Andre småbruksdyr

Dyrevelferdsloven gjelder pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier, fisk og honningbier. Kaniner, geiter, sauer og bier følger altså samme grunnkrav om tilsyn og stell som høner. For noen arter finnes egne forskrifter, for eksempel om småfe, og noen har krav om melding eller registrering. Sjekk reglene for arten før du kjøper dyr.

Stor flokk, flere hester eller en grisebinge i et vanlig boligfelt er noe annet enn tre høner. Jo mer dyrehold ligner næring, desto strengere blir både planen og naboens tålegrense.

Kort oppsummert

• Det finnes ikke et generelt forbud mot høns i hagen, men reguleringsplan, vedtekter og leieavtale kan sette grenser.
• Et lite hønsehus kan settes opp uten søknad hvis det er i samsvar med planen og byggesaksforskriftens størrelses- og avstandskrav.
• Du skal gi hønene daglig tilsyn og stell, og forskriften krever tilsyn minst to ganger daglig.
• Under 200 høns trenger du ikke melde dyreholdet til Mattilsynet.
• Naboen kan kreve retting og erstatning etter naboloven hvis høns, hane, lukt eller rotter gir urimelig ulempe.