§ 18-1. Opparbeidelse av veg, vann, avløp og overvann før bygging
- I regulert strøk må veg, hovedvann, hovedavløp og overvannsanlegg være opparbeidet før bygging, større endring av bruk eller endring av eiendom.
- Loven setter grenser for bredde og rørdimensjon.
- Kommunen kan gi tillatelse på vilkår, kreve sikkerhet og utsette kravet mot tinglyst erklæring.
- Ferdige anlegg tilfaller kommunen uten vederlag, som deretter vedlikeholder dem.
§ 18-1. Krav til opparbeidelse av veg, hovedledning for vann og avløpsvann samt hovedanlegg for overvann
- Offentlig veg skal være opparbeidet og godkjent så langt den er vist i planen, fram til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst. Med veg forstås kjørebane med fortau og snuplasser, busslomme, gangveg, sykkelsti, turveg, gatetun og offentlig plass. Det kan kreves at vegen legges ut i en bredde av inntil 10 meter med nødvendige tillegg for fylling og skjæring, og opparbeides til en effektiv vegbredde av inntil 6 meter. For eiendom der bebyggelse etter planen helt eller delvis skal tjene annet enn boligformål, og for eiendom hvor planen tillater boligblokker på 4 etasjer eller mer, skal plikten gjelde en vegbredde av inntil 20 meter med nødvendige tillegg for fylling og skjæring. Det kan ikke kreves opparbeidelse av veg hvor private avkjørsler ikke blir tillatt.
- Hovedavløpsledning skal føre til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 600 mm. Kommunen kan godta avløpsforbindelse til annet hovedavløpsanlegg.
- Hovedvannledning skal føre til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 150 mm. Kommunen kan godta vannforsyning fra annen vannledning.
- Offentlig hovedanlegg for oppsamling, avledning og eventuelt behandling av lokalt overvann skal være opparbeidet og godkjent så langt det er vist i planen. Det skal fremkomme av planen hvilke eiendommer overvannsanlegget skal betjene. Overvannsledninger kan kreves opparbeidet med rør med diameter opptil 600 mm, uavhengig av om det er angitt i planen hvilke eiendommer overvannsanlegget skal betjene. Opparbeidingsplikten gjelder ikke for håndtering av overvann fra allerede bebygde eiendommer som ikke omfattes av § 18-6 første, andre og tredje ledd.
Paragrafen er kjernen i opparbeidingsplikten. I regulert strøk (område med reguleringsplan) skal veg, hovedledninger og overvannsanlegg være på plass før du kan bygge på en tomt, utvide eller endre bruken vesentlig, eller opprette eller endre en eiendom. Vegen skal være opparbeidet og godkjent fram til og langs den siden av tomta som har atkomst, så langt planen viser den. Loven setter tak på hva kommunen kan kreve. Vegen kan kreves lagt ut i inntil ti meters bredde og opparbeidet til inntil seks meters effektiv bredde. For bebyggelse som ikke er bolig, og for boligblokker fra fire etasjer, er utleggsbredden inntil 20 meter. Avløpsrør kan ikke kreves grovere enn 600 mm, vannrør ikke grovere enn 150 mm, og overvannsrør kan kreves opptil 600 mm.
Loven gir flere ventiler. Kommunen kan gi tillatelse på vilkår av at arbeidene gjøres før tiltaket ferdigstilles. Utsettelse kan for noen tiltak, og må for andre, knyttes til en tinglyst erklæring (registrert på eiendommen). Ved bygging kan kommunen kreve sikkerhet for kostnadene ved ferdigstillelse. Kommunen kan også gi kommuneplanbestemmelser om hvordan arbeidene utføres, og stille krav til løsninger og produktvalg så langt det trengs for rasjonell drift og vedlikehold. I områder som kommuneplanen har satt av til utbygging eller råstoffutvinning, kan kommunen sette som vilkår i tillatelsen at arbeidene er gjennomført. Hvilke tiltak utsettelsesreglene gjelder, styres av bokstavene a, d og m i § 20-1 første ledd, og tillatelsen er den som søkes etter § 20-2.
Når en grunneier eller fester har lagt anlegget, tilfaller det kommunen uten vederlag fra det er ferdig og godkjent. Kommunen skal så holde det ved like, og det skal holdes overtakelsesforretning. Kommunen har ikke plikt til å overta en veg som ikke er opparbeidet i full bredde. Kommunen kan også kreve å overta anlegget tidligere og selv ferdigstille det. Er eiendommen da opprettet eller endret, eller byggverket tatt i bruk, må tiltakshaveren dekke utgiftene til ferdigstillelse. Kommunen trer inn i en forholdsmessig del av et eventuelt refusjonskrav.
Eksempel: En tiltakshaver vil bygge på en tomt der planen viser en offentlig veg som ennå ikke er bygget. Kommunen kan gi tillatelse på vilkår av at vegen opparbeides før bygget ferdigstilles, og kreve sikkerhet for kostnadene.
Paragrafen er begynnelsen på et system for å fordele regningen. Etter § 18-3 kan den som legger, omlegger, fornyer eller utvider godkjent offentlig veg eller hovedledning kreve utleggene refundert (dekket tilbake). § 18-4 fordeler utgiftene for en sammenhengende strekning på arealene som er refusjonspliktige, og § 18-5 sier at den refusjonsberettigede kan kreve tilbake nødvendige utgifter til kravene i § 18-1 og § 18-2. § 18-6 bestemmer hvilke arealer som betaler. § 18-2 utvider plikten til fellesareal som felles avkjørsel.