§ 18-5. Utgifter som kan kreves refundert

Plan- og bygningsloven·LOV-2008-06-27-71

Kort oppsummert

Alle nødvendige utgifter til å oppfylle kravene i § 18-1 og § 18-2 kan kreves refundert.
Bygger du større enn loven krever, refunderes bare det omfanget det kan kreves refusjon for.
Erstatning, riving og rydding ved større bredde er ikke refusjonsberettiget.
For visse fellesanlegg kan alle nødvendige utgifter kreves.

Lovteksten ordrett

Den refusjonsberettigede kan kreve tilbake samtlige utgifter som har vært nødvendige for å oppfylle de krav som er fastlagt i §§ 18-1 og 18-2.

Dersom veggrunnen erverves eller utføring skjer i større bredde, eller det legges ledninger med større diameter enn bestemt i § 18-1 første ledd bokstav a til c, refunderes utgifter for det omfanget det kan kreves refusjon for. Det samme gjelder ved opparbeiding av større hovedanlegg enn bestemt i § 18-1 første ledd bokstav d. Blir det som følge av den større bredde nødvendig å fjerne bygning eller anlegg, er erstatningsbeløpet samt rivings- og ryddingsutgifter ikke refusjonsberettiget.

For tiltak nevnt i § 18-3 andre ledd tredje punktum kan den refusjonsberettigede kreve tilbake samtlige utgifter som har vært nødvendige.

Kilde: Lovdata — Plan- og bygningsloven § 18-5

Hva betyr dette?

Paragrafen svarer på hvor mye den som har rett til refusjon faktisk kan få dekket. Hovedregelen er at alle utgifter som var nødvendige for å oppfylle kravene i § 18-1 og § 18-2, kan kreves tilbake. Det er nødvendigheten som teller, ikke hva prosjektet endte med å koste.

Andre ledd trekker en grense. Bygger du vegen bredere, kjøper mer veggrunn, legger grovere ledninger eller lager større hovedanlegg enn det § 18-1 bestemmer, refunderes utgiftene bare i den delen det kan kreves refusjon for. Må en bygning eller et anlegg fjernes på grunn av den større bredden, kan verken erstatningen, rivingen eller ryddingen kreves refundert. Overskytende utgifter blir liggende hos den som valgte den større løsningen.

Der kan den refusjonsberettigede kreve tilbake alle utgifter som var nødvendige. Kravet om å holde seg innenfor lovens dimensjoner i andre ledd gjelder altså ikke på samme måte her.

Eksempel: En tiltakshaver legger en hovedvannledning med større diameter enn loven krever. Utgiftene til den delen som svarer til lovens dimensjon, kan kreves refundert. Merkostnaden ved den grovere ledningen kan ikke kreves fordelt på naboene.

Paragrafen henger sammen med resten av kapitlet. § 18-3 sier hvem som har refusjonsrett, § 18-4 hva utgiftene fordeles innenfor, og § 18-6 hvilke arealer som er refusjonspliktige. Før tiltaket starter, skal tiltakshaver etter § 18-8 utarbeide planer med kostnadsoverslag og forslag til fordeling, og etter § 18-9 setter tiltakshaver opp regnskap med legitimasjoner når tiltaket er fullført.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i plan- og bygningsloven →