§ 18-3. Refusjon for veg, vann og avløp: hvem kan kreve pengene tilbake?

Plan- og bygningsloven·LOV-2008-06-27-71

Kort oppsummert

Den som bygger eller oppgraderer offentlig veg, vann- og avløpsledning eller overvannsanlegg, kan kreve utlegg refundert.
Private krav forutsetter at tiltaket kunne vært pålagt etter opparbeidingsreglene i § 18-1 eller § 18-2.
Refusjon kan også kreves for fellesløsninger etter reguleringsplan og for private vann- og avløpsanlegg i områder med arealplan.
Regningen fordeles på ubebygd areal som blir byggeklart.

Lovteksten ordrett

§ 18-3. Refusjonsberettigede tiltak

Den som vil legge, omlegge, fornye eller utvide godkjent offentlig veg, godkjent offentlig hovedledning for vann og avløpsvann eller hovedanlegg for oppsamling, avledning og eventuelt behandling av lokalt overvann, kan kreve sine utlegg refundert. Private refusjonskrav er betinget av at tiltaket kan pålegges i medhold av § 18-1. Med veg menes anlegg som nevnt i § 18-1.

Videre kan refusjon kreves av den som i medhold av reguleringsplan vil legge ut grunn til eller opparbeide felles avkjørsel, felles gårdsplass, felles anlegg for disponering og avledning av overvann, annet fellesareal for flere eiendommer eller parkbelte langs industristrøk. Private refusjonskrav er betinget av at tiltaket kan pålegges i medhold av § 18-2. Endelig kan den som vil legge, omlegge eller utvide privat anlegg for transport av vann eller avløpsvann i område som inngår i arealplan, kreve refusjon.

Kilde: Lovdata — Plan- og bygningsloven § 18-3

Hva betyr dette?

Paragrafen sier hvem som kan kreve refusjon, altså få igjen utlegg, for å opparbeide veg og ledningsanlegg som flere enn en selv får nytte av. Første ledd gjelder offentlig infrastruktur. Den som bygger, legger om eller oppgraderer godkjent offentlig veg, vannledning eller overvannsanlegg, kan kreve utleggene refundert.

For private krav er det et vilkår at tiltaket kunne vært pålagt etter § 18-1. Den paragrafen krever i regulert strøk at veg, hovedledning for vann og avløp og hovedanlegg for overvann er på plass før grunn kan bebygges eller eiendom opprettes eller endres. Slik henger refusjon sammen med opparbeidingsplikten: den som har tatt regningen for noe som andre eiendommer senere får glede av, kan kreve deler av pengene tilbake.

Andre ledd utvider ordningen til fellesløsninger etter reguleringsplan. Den som legger ut grunn til eller bygger for eksempel en felles avkjørsel eller et felles overvannsanlegg, kan kreve refusjon. Det samme gjelder parkbelte i industriområde. Kravet er betinget av at tiltaket kunne vært pålagt etter § 18-2, som lar kommunen sette slike løsninger som vilkår for en tillatelse. I tillegg kan den som bygger, endrer eller utvider et privat anlegg for vann eller avløp i et område med arealplan, kreve refusjon.

Slik fordeles regningen. Refusjonen belastes ubebygd areal som blir byggeklart etter §§ 18-1 og 18-2, jf. § 18-6. Utgiftene fordeles etter § 18-7 med halvparten på tomteareal og halvparten på tillatt utnytting, med mindre kommunestyret har fastsatt et annet forhold. Refusjonsenheten er strekningen der arbeidet skjer sammenhengende, se § 18-4, og § 18-5 sier at alle nødvendige utgifter til å oppfylle kravene i §§ 18-1 og 18-2 kan kreves tilbake.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i plan- og bygningsloven →