§ 16-3. Ekspropriasjon uten reguleringsplan

Paragrafen gir kommunestyret adgang til å ekspropriere (tvangsovertakelse mot erstatning) selv om det ikke finnes noen reguleringsplan. Det krever samtykke fra departementet. Første ledd gjelder grunn som kommunen trenger for å sikre areal til ny tettbebyggelse. Samtykke og inngrep er mulig selv om ingen konkrete byggeplaner ligger klare for området.

Andre ledd gjelder strøk som er ødelagt av brann eller på annen måte. Med samtykke fra departementet kan kommunestyret ekspropriere for å få regulert et slikt strøk, også her uten at det finnes reguleringsplan fra før. Tredje ledd viser til § 16-2 fjerde ledd første og andre punktum: Før vedtak skal saken være best mulig utredet, de som rammes skal få uttale seg, og de to paragrafene i oreigningslova som § 16-2 nevner, gjelder tilsvarende.

Forskjellen fra § 16-2 er viktig. Der er ekspropriasjonen knyttet til en vedtatt reguleringsplan og til en ti års frist fra kunngjøringen, og kommunestyret trenger ikke samtykke for selve ekspropriasjonen innenfor planområdet. Etter § 16-3 finnes ingen slik plan å støtte seg til, og derfor kreves departementets samtykke. Ekspropriasjon er definert i § 16-1. § 16-4 gir en egen adgang for avløps- og vannledninger i regulert strøk, § 16-5 og § 16-5a gir grunneiere ekspropriasjonsadgang, og § 16-6 gjelder tomtearrondering, altså ekspropriasjon av små ubebygde grunnstykker som ikke kan bebygges selvstendig.

Reglene i § 15-2 og § 15-3 om innløsning og erstatning ved reguleringsplan gjelder ved en plan. Eksempel: Et strøk er blitt ødelagt av brann. Kommunestyret vil regulere området på nytt, men har ingen plan for det. Det ber departementet om samtykke og kan så ekspropriere.