§ 15-1. Innløsning når kommuneplanens arealdel legger ned båndlegging

Paragrafen gir en grunneier eller fester vern når kommunen i arealdelen av kommuneplanen har lagt en ubebygd eiendom ut til offentlige formål, og så lar saken ligge. Arealdelen kan avsette grunn til for eksempel offentlig vei, friområde eller bygninger og gravplasser for stat, fylke eller kommune. Slike planer båndlegger eiendommen, siden eieren ikke kan bruke den fritt. Regelen gjelder både hele eiendommen og en større del av den.

Er eiendommen ikke regulert eller avsatt til et annet formål innen fire år, kan eieren velge mellom to krav: erstatning fastsatt ved skjønn (en rettslig vurdering av beløpet), eller at ekspropriasjon (tvangsovertakelse mot erstatning) skjer straks. Vilkåret er at båndleggingen gjør at eiendommen ikke lenger kan brukes på en regningssvarende måte, altså slik at bruken lønner seg. Ligger det bygninger på tomten, gjelder kravet først etter at disse er revet eller fjernet.

Regelen passer for situasjonen der eiendommen bare er angitt i kommuneplanens arealdel. Finnes det en reguleringsplan, er det § 15-2 som gjelder. Den gir tilsvarende krav om at ekspropriasjon skjer straks, når planen gir kommunen ekspropriasjonsrett til hele den ubebygde eiendommen til de samme formålene. § 15-3 dekker erstatning for tap som en reguleringsplan volder. Hva ekspropriasjon er, defineres i § 16-1, og § 16-2 og § 16-3 sier når kommunestyret kan ekspropriere.

Eksempel: En grunneier eier en ubebygd tomt som arealdelen har lagt ut til friområde. Etter fire år er tomten verken regulert eller endret i arealdelen, og grunneieren kan ikke lenger bruke den på en måte som lønner seg. Grunneieren kan da kreve erstatning ved skjønn, eller at kommunen eksproprierer tomten straks.